Louis Renault

HISTORIE Den 17. oktober 1944 ble bilprodusenten Louis Renault med all sannsynlighet myrdet i et fengsel i Paris. Grunnen var at han samarbeidet med det nasjonalsosialistiske Tyskland.

Flere kjenner nok til at Ferdinand Porsche laget det som populært kalles for Volkswagen etter Adolf Hitlers skisser og vilje. Det som er mindre kjent, er at den franske ingeniøren, oppfinneren og bilprodusenten Louis Renault ble utsatt for politisk forfølgelse etter «befrielsen» av Frankrike fordi han samarbeidet med nasjonalsosialistene. Eller at han, grunnleggeren av bilmerket Renault, kalte sin konkurrent, André Citroën, for «den lille jøden».

Louis Renault ble født den 15. februar 1877 i Billancourt, Somme, i Nord-Frankrike. Han vokste opp i en håndverkerfamilie som eide en tekstilfabrikk. Louis Renault var i sin barndom meget interessert i mekanikk, og da han var 14 år, bygget han et lite verksted i familiens hage.

Ved 21-årsalderen bygget han sin første bil, en ombygget tre-hjuling med en differensial som han selv hadde bygget.

Ett år senere, i 1899, grunnla han sammen med to av brødrene sine firmaet «Renault Frères» (brødrene Renault) med 60 ansatte. Firmaet vokste, og i 1918 var Louis Renault sjef for bedriften Renault, som da hadde vokst til 20 000 ansatte.

I mellomkrigsårene utviklet Louis Renault politiske meninger. Renault ble antimarxist og mente at kommunistene utgjorde en potensiell trussel mot Frankrike. Motstandere til Renault mente at dette var fordi han selv var industrialist, og at han i kommunistene så en potensiell trussel mot sin virksomhet. Andre mener at han i sitt testamente viste en helt annen innstilling til arbeiderne sine.

Mange er uenige om i hvilken utstrekning Renault støttet nasjonalsosialismen på et ideologisk plan, men han skal i alle fall ifølge flere forfattere ha hatt antisemittiske meninger. Ifølge den amerikanske forfatteren og journalisten Brock Yates refererte Renault til den jødiske konkurrenten André Citroën som «le petit Juif» (den lille jøden).

I 1938 traff Renault Hitler under en bilutstilling i Tyskland. Landene var enda ikke i krig med hverandre, og i 1939 var Renault-fabrikken en viktig leverandør til det franske militæret. I 1940 ble Renault sendt på oppdrag av den franske regjeringen til USA for å forhandle om amerikanske stridsvogner. Da han returnerte, hadde Tyskland okkupert Frankrike og undertegnet våpenhvile. Landet ble nå styrt av Vichy-regjeringen, som samarbeidet med det nasjonalsosialistiske Tyskland.

Louis Renault, som hadde samarbeidet med den tidligere franske regjeringen, valgte nå å også samarbeide med den nye. Bedriften laget under en fireårsperiode over 32 000 kjøretøy for Tyskland. På den andre siden gjorde også Peugot og Citroën det samme. At kun Renault ble offer for en hetskampanje og den franske «rettferdigheten» ved krigens slutt, skal ha skyldtes at han samarbeidet i en lengre periode enn de andre, og at han valgte å ikke bistå den franske motstandsbevegelsen.

Etter «befrielsen» av Frankrike ble Renault anholdt og anklaget for industriell kollaborasjon med Tyskland. Han døde i Fresnes-fengselet den 4. oktober 1944, fire uker etter fengslingen og i vente på rettssaken.

Offisielt var dødsårsaken urin i blodet, men familien og flere øyenvitner mente at den 67 år gamle Louis Renault ble torturert. Disse opplysningene ble bekreftet av en nonne som arbeidet på fengselet, og som vitnet om at en av fangevokterne slo Renault i hodet med en hjelm.

Ingen obduksjon ble gjennomført, men en røntgen, som ble gjort takket være Renaults familie, viste en brukket nakkevirvel. Med all sannsynlighet ble Louis Renault myrdet mens de nye herrene over Frankrike mørkla det hele.

Frankrikes såkalte befriere gikk ett steg lenger. Den nye regjeringen eksproprierte, på Charles de Gaulles ordre, Renaults ressurser og tok over bedriften. Dette skjedde altså før noen rettssak og uten dom. Mange mener, også i dag, at Renault i virkeligheten kan ha vært uskyldig i anklagelsene. Renaults testamente, skrevet ti år før hans død, antyder at industrialisten Renault kanskje ikke var så forferdelig som han ble beskrevet som. Hans siste vilje var at bedriften skulle gis til hans 40 000 ansatte. Da Renaults testamente ble åpnet, hadde den nye regjeringen konfiskert bedriftens ressurser.