Lauri Törni – den finske krigshelten

HISTORIE I en helikopterkrasj i Sør-Vietnams jungler falt den legendariske Lauri Törni den 18. oktober 1965. Törni var en finsk offiser som kjempet mot kommunismen i over 20 år.

Lauri Allan Törni ble født den 28. mai i Viborg. Foreldrene Ilmari og Rosa Törni tilhørte middelklassen og hadde det ganske vel av. Faren hadde tilhørt de hvite motstandsgruppene, men hadde aldri deltatt i strid.

Allerede i skolealderen fant Lauris første kamper med kommunister sted. Han nølte ikke med å ty til nevene i sine konflikter med barn av røde familier, og i disse slagsmålene vant han oftest. Den unge gutten likte godt idrett i alle former fra veldig ung alder. Han var en dyktig svømmer, skigåer og senere boxer.

Lauri Törni ble tidlig fascinert av soldatene som var stasjonert på hjemstedet Viborg. Som ung tenåring ble han med i motstandsgruppenes ungdomsorganisasjon hvor han viste ferdigheter på ski, friidrett og skarpskyting. I militærlivet hadde Lauri funnet sitt kall og ved 19-års alderen vervet han seg til hæren. Som frivillig fikk han mulighet til å selv velge forband. Han valgte den 4. selvstendige lette infanteribataljonen, som var stasjonert nær grensen til Sovjetunionen.

Lauri Törni viste stor dyktighet som soldat, og kort tid etter innkallingen ble han tatt ut til underoffisersutdannelse. Törni klarte kurset utmerket og våren 1939 ble han uteksaminert som sersjant og den beste i sin klasse.

Tidlig om morgenen den 30. november 1939 innledet Sovjetunionen, uten krigserklæring, et stort angrep mot Finland. Den innledende artilleriilden traff Törnis forband midt under frokosten, og flere soldater falt av splintskader. Visekorporal Lauri Törni fikk denne morgenen sin ilddåp mot fienden han kom til å kjempe mot resten av sitt liv. Törnis forband hadde i oppgave å forsinke den angripende røde armé til det finske hovedkvarteret kunne sende forsterkninger.

I januar 1940 ble to sovjetiske divisjoner samt en mekanisert brigade stengt inne i flere store «motti» ved Lemetti. Her opplevde Lauri Törni sin første «virkelige kamp». Han ble valgt ut til et farlig oppdrag bak fiendens linjer som gikk ut på å ødelegge en proviantlastebil. Natten før hadde de suksessfullt lokalisert fiendens posisjon, samt naboforbandets posisjon uten å selv bli oppdaget. Da de tidlig om morgenen begynte å bevege seg mot den fiendtlige posisjonen hadde de med seg en pansret slede fullastet med håndgranater og kasapanos. De var bevæpnet med den berømte Suomi k-pisten.

Törni og hans menn tok seg uoppdaget frem til målet og en av mennene festet ladningen på kjøretøyet. Da han detonerte ladningen hørtes en skarp lyd i den ellers stille vinternatten. De russiske vaktpostene reagerte umiddelbart på lyden og kastet håndgranater i retning av de finske soldatene. Heldigvis bommet granatene og Törni svarte raskt ilden med sin k-pist og kasapanos mot de fiendtlige skytterne. De andre soldatene i patruljen sendte håndgranater og et regn av kuler mot de nærliggende skytterne samtidig som de tok seg tilbake til sine egne linjer. Lauri Törni viste under oppdraget et karaktertrekk som senere skulle bli hans kjennetegn – jo hardere kamp, desto roligere virket han.

Ved de videre kampene ved Lemetti fikk Törni befal over et nytilført kompani. Under Törnis ledelse påførte kompaniet fienden alvorlige skader. Finske aviser skrev etter kampene ved Lemetti: «Törni svingte seg frem og tilbake i et blyregn og bunkerne ble fylt av døende, jamrende og blodige fiendesoldater som ikke kunne ta mer enn et par steg før Törnis rasende menn felte dem på stedet.» Legenden Lauri Törni var født.

I februar 1940 ble Lauri Törni tatt ut til reserveoffisersutdannelse. I mai samme år ble han uteksaminert som fenrik. Familien Törni hadde da blitt evakuert fra hjemstedet Viborg som etter krigen var okkupert av Sovjet. Familien slo seg til slutt ned i østbottenbyen Vasa.

Våren 1941 hadde de tysk-finske relasjonene blitt styrket betraktelig, og en finsk enhet til Waffen-SS var under opprettelse. Lauri Törni meldte seg raskt til enheten, og kom til Tyskland sommeren 1941. Han fikk beholde sin finske grad, som ble SS-Untersturmführer, og ble satt i skole ved en av SS’ offiserskoler i Østerrike. Mentaliteten og utdannelsen i Waffen-SS kom til å prege Törnis fremtidige lederstil markant. Han ledet alltid angrepene fra teten, behandlet soldatene som likeverdige og han var veldig opptatt av mennenes velvære.

Da operasjon Barbarossa ble innledet var Törni fortsatt i skole. Kort etter det tyske felttoget begynte sovjetiske fly å bombe den finske hovedstaden og Finland var igjen i krig med den russiske erkefienden.

Törni søkte raskt om å gå ut av Waffen-SS for å fortsette kampen med den finske hæren og i slutten av juli 1941 var han atter på finsk jord. Törni tok seg ikke engang tid til å treffe familien, men meldte seg umiddelbart til tjeneste ved fronten.

Sitt første oppdrag ved fronten ble som sjef for en pansertropp i den første divisjonen. Törni hadde aldri blitt utdannet for oppdraget, men han tok til det med samme energi som han alltid viste. Stridsvognene var av forskjellige typer: noen erobrede tyske vogner og panserbiler og to Vickersvogner. Med Törni i spissen drev forbandet fienden fremfor seg, og byen Onegaborg ble erobret i oktober 1941. I slutten av samme måned var Törnis tid som stridsvognsjef slutt, da stridsvognene ble gitt over til et annet forband.

I desember 1941 skulle Törni igjen få bevise sine ferdigheter. Han ledet en rekognoseringspatrulje mot de flyktende russerne. Sammen med en mann ble en fiendtlig patrulje på mellom 20–48 soldater nedkjempet. Vinteren 41–42 hadde den finske hæren oppnådd sine angrepsmål og offensiven ble avbrutt. I mars 1942 ble Lauri Törni forfremmet til løytnant, og han ble belønnet med en lengre permisjon. Da han kom tilbake fra permisjonen ble han kommandert til IR.56, under den berømte Matti Aarnio, også kalt «Motti-Matti». Kort tid etter ble han såret av en mine under en nattpatrulje hvor det ble forsøkt å ta fanger.

På sommeren var Törni tilbake til sitt forband. I oktober 1942 fikk han i oppdrag å lede en patrulje langt bak fiendens linjer. Törni var på denne tiden berømt og over 60 soldater stilte opp som frivillige. Av de 60 ble 7 soldater valgt ut, og to signalmenn kom litt senere. Etter noen harde dager med øvelser var det tid for patruljen å gi seg på veg.

Soldatene tok seg til utgangstedet med robåter og marsjere så til operasjonsområdet. Oppdraget gikk ut på å skaffe etterretning om fiendens planer og posisjoner. En fiendtlig budbringer med verdifull militærpost ble raskt tatt til fange. Törni nøyde seg dog ikke med dette, og han bestemte seg for å angripe et nærliggende depot. Angrepet gikk ikke som planlagt og de finske soldatene ble oppdaget, men de slo ut flere kjøretøy og drepte mange fiendtlige NKVD-soldater uten å miste egne menn.

I begynnelsen av 1943 fikk Törni i oppdrag å organisere et spesialforband; et kompani i den første divisjonen. Til kompaniet ble det rekruttert frivillige fra hele hæren. Forbandet besto til slutt av 40–100 soldater. Törni satt så i gang et meget hardt treningsopplegg, hvor stor vekt ble lagt på den fysiske treningen. Forbandet gjennomførte mange spesialangrep og rekognoseringsoppdrag bak fiendens linjer. De lagde så mye uroligheter blant de sovjetiske troppene at den kommunistiske propagandaradioen utlovet en belønning på 3 millioner mark til den som leverte Törni, død eller levende, til Sovjet.

Lauri Törni var ikke mye for brakkedisiplin i fredstid. Han kom i flere tilfeller i slagsmål med såvel mannskap som andre offiserer. Våren 1944 kjempet forbandet utallige kamper med fienden; de angrep oftest mangedoble større forband og forårsaket disse meget store tap, med veldig få egne.

Under den sovjetiske sommeroffensiven måtte Törnis forband være «brannvesen»; de ble flyttet rundt mellom kriserammede deler av fronten. I juli ble Lauri Törni tildelt Mannerheimkorset, som var Finlands høyeste utmerkelse for tapperhet i strid. Törni og hans soldater kjempet uten avbrudd hele sommeren. Hvor enn Törni og hans menn dukket opp skapte deres nærvær trygghet hos de andre forbandene. De kampvante finske soldatene ble fortsatt sjokkert over hvor aggressivt Törni og hans menn utkjempet stridene. Iløpet av de siste ukene av august begynte stridene å avta og den 4. september inngikk Finland våpenhvile med Sovjetunionen.

Lauri Törni skulle dog ikke hvile spesielt mye etter krigens slutt. Snart hadde han involvert seg i den underjordiske motstandsbevegelsen som fantes i Finland. Med støtte av Sonderkommando Nord hjalp de med å smugle etterlyste finske offiserer til sikkerhet. I begynnelsen av januar 1945 dro Lauri Törni, sammen med andre finske patrioter, enda en gang til Tyskland. Denne gangen for å bli utdannet i underjordisk krigføring. Den siste uken i april 1945 flyttet Törni og hans kolleger seg mot de siste lommene med motstand i Nord-Tyskland. De anslo seg til Felix Steiners hæravdeling. Derifra kapitulerte de til de vestallierte. Fangenskapet ble imidlertid kortvarig og Törni rømte nesten umiddelbart og tok seg hjem til Finland.

Etter krigens slutt ble den finske regjeringen tvunget til store konsesjoner. Kommunistpartiet ble tillatt og infiltrerte store deler av samfunnet; blant annet sikkerhetstjenesten var under kontroll av partiet. Et stort antall finske offiserer og andre patrioter ble dømt til fengsel, deriblant Törni som sommeren 1946 ble dømt til seks års fengsel for landsforræderi. Törni forsøkte å rømme flere ganger, men forsøkene mislyktes. I 1948 ble Törni benådet av den nye presidenten J.K Paasikivi.

Lauri Törnis valgmuligheter som motstandsmann, dømt landsforræder og tidligere SS-offiser var i det nye Finland meget begrenset – han besluttet seg for å forlate landet. Via Sverige tok han seg til Venezuela og derfra videre til USA. I Amerika tok han det mer engelskklingende navnet Larry Thorne.

I noen år jobbet Törni som anleggsarbeider i New York. Han vervet seg til den amerikanske hæren i 1954. Han klarte rekrutt-tiden uten det minste problem og iløpet av kort tid ble han rekruttert til Special Forces, hvor han raskt steg i gradene. I 1957 ble han forfremmet til løytnant, og noen år senere til kaptein.

Sin førte tjenestegjøring i Vietnam gjorde Törni i 1963. Under tiden i Vietnam ble Törnis enhet fulgt av forfatteren Robin Moore, som skrev boken «The Green Berets» etter sine opplevelser med Törnis forband. En av bokens karakterer, Sven Kornie, var basert på Lauri Törni. Boken kom senere ut som film med John Wayne i hovedrollen.

Törni startet sin andre tur i Vietnam i 1965. Den 18. oktober 1965 tok et helikopter med Törni og hans menn av; oppdraget var spaning nær grensen til Laos. Helikopteret nådde aldri målet sitt og alle ombord omkom.

Levningene etter Törnis patrulje ble funnet i 1999. Lauri Törni ble identifisert fra tannrester som ble returnert fra helikoptervraket. Han ble begravet sommeren 2003 på militærkirkegården i Arlington, Virginia.

Lauri Törni viet hele sitt voksne liv til å kjempe for sitt land og folk på en eller annen måte. Han døde som han hadde ønsket, med våpen i hånd mot den så forhatte kommunismen. Lauri Törni var en ekstremt dyktig soldat, han var ekspert på å lede mindre forband og slå hard mot fienden der de minst ventet det. Han nådde graden kaptein i tre hærer og mottok et stort antall medaljer for tapperhet. Törni ble forfremmet posthumt til major i den amerikanske hæren.