HISTORIE Thor Heyerdahl var en eventyrer, forfatter og marinbiolog som ble verdenskjent for sine mange ekspedisjoner på havet med primitive farkoster.
Thor Heyerdahl ble født den 6. oktober 1914 i Larvik. Han var eventyrer, forfatter og marinbiolog. Som barn hadde Heyerdahl en stor interesse for dyrenes biologi. Han laget et lite museum hjemme med en huggorm (Vipera berus) som hovedattraksjon. Senere studerte han biologi og geografi ved Universitetet i Oslo; samtidig studerte han Polynesisk kultur og historie på fritiden. Hans første ekspedisjon var fra 1937–1938 og gikk til den polynesiske øya Fatu Hiva; hendelsene rundt ekspedisjonen beskrives i hans første bok «På jakt efter paradiset: Et år på en sydhavsø» som ble utgitt i 1938. Boken ble aldri oversatt og er hovedsakelig glemt.
I 1938 besøkte Heyerdahl Tyskland og skrev i et brev til sin mor Alison om møtet med raseforskeren Hans Günther: Han «er en av det nye rikets ledende menn, håper han kan hjelpe oss, han har bedt oss skaffe sig hoder, da det er hans spesialitet». Heyerdahl skal ha forært ham med en hodeskalle som han hadde tatt med seg fra Marquesas-øyene i Stillehavet som forskningsmateriale.
Fra 1938–1939 levde Heyerdahl blant Kawkiult-indianerne i British columbia, Canada. Disse reisene påvirket hans liv som forsker da han la merke til at plantelivet, vindene, havstrømmene og den muntlige tradisjonen tydet på at Polynesia kunne ha blitt befolket fra Sør-Amerika istedet for fra Asia som den etablerte vitenskapen hevder. Etter disse ekspedisjonene utviklet han sine teorier i boken «American Indians in the Pacific. The Theory Behind the Kon-Tiki Expedition».
Heyerdahl fikk av en mann som bodde på en øy i Polynesia høre legenden om Kon-Tiki; det ble sagt han var en høvding over et lyshudet og skjeggete folk i Peru, hvor han ble hyllet som både prest og gud. Men Kon-Tikis folk kom i krig med en annen stamme og ble beseiret. Kon-Tiki og en liten gruppe undersåtter klarte å rømme og reiste over havet til Polynesia.
Ifølge Heyerdahl hadde spanjolene, da de kom til Peru, av inkaindianerne fått høre at det tidligere hadde levd «hvite guder» i Peru. Disse var vise og fredelige instruktører som opprinnelig, i tidenes morgen, hadde kommet fra nord og lært indianernes forfedre om arkitektur og deres skikker. De hvite gudene så ikke ut som de andre innfødte søramerikanerne, men hadde lys hud, langt skjegg og var høyere enn dem.
Da Heyerdahl fortale historien var det ingen som ville tro at den tidens flåter skulle kunne seile 7 000 km over åpent hav fra Sør-Amerika til Polynesia. Heyerdahl klarte dog ikke å glemme historien og bestemte seg for å finne ut om dette var mulig ved å selv forsøke å vise at Polynesias befolking ikke nødvendigvis må ha kommet fra Asia.
Flåten «Kon-Tiki» ble bygget i 1947 i Peru av 9 stokker balsatre. Ingen spiker eller ståltråd ble brukt; kun rep av hemp. Bambusrør, siv, bananblader og noen furuplanker utgjorde øvrig bygningsmateriale. «Kon-Tiki» ble sjøsatt den 28. april 1947 i byen Callao i Peru. Besetningen besto av sek personer: fem nordmenn og en svenske.
Etter 7 000 km og 101 dager endte «Kon-Tiki»-ekspedisjonen den 7. august 1947 på et korallrev utenfor øya Raroia i Polynesia. Heyerdahl viste dermed at det skulle ha vært mulig for datidens mennesker å ta seg fra Sør-Amerika til Polynesia i Stillehavet. I 2011 fant forskere genetisk bevis for at innbyggerne på Påskeøya hadde delvis søramerikansk DNA, hvilket dermed tyder på at Heyerdahls teorier stemmer. Flåten kan ses på Kon-Tikimuseet i Oslo. Boken om ekspedisjonen ble oversatt til over 70 språk og ble en bestselger. Heyerdahls film om reisen fikk i 1951 Oscar for beste dokumentar og er den eneste norske filmen som har fått utmerkelsen.
I 1969 og 1970 bygde Heyerdahl sivbåtene «Ra» og «Ra II» etter gamle egyptiske malerier. Den første båten «Ra» havarerte etter fem dagers seilas øst for Barbados grunnet konstruksjonsfeil. Feilen som ble gjort under byggingen av «Ra» ble eliminert ved byggingen av «Ra II» og de kom frem til målet Barbados fra Marokko etter 57 dager.
Heyerdahl brant for å prøve sine teorier om kontakt over havet mellom forhistoriske sivilisasjoner. For å teste dette bygde han kopier av eldre fartøy. I 1977 bygde han et skip som ble kalt «Tigris» hvis mål var å bevise at Mesopotamia, Indus-sivilisasjonen og Egypt hadde hatt handelsforbindelser over havet allerede år 3 000 f.Kr. «Tigris», som seilte under FN-flagg, hadde i fem måneder seilt mellom Persiabukten og Arabiahavet; de hadde problemer med å seier dit de ville grunnet krig i området. Heyerdahl brant «Tigris» i protest mot krigen i Djibouti havn.
Heyerdahls siste prosjekt var «Jakten på Odin». Heyerdahls mål var å bevise sannferdigheten i fortellingen til Snorre Sturlason i Ynglingesagaen fra år 1220 om opprinnelsen til de nordiske kongedynastiene. Han mente at Odin var en konge som levde i Azov-området i dagens Sør-Russland, som reiste til Skandinavia hvor han ble opphøyd til gud.
Til tross for at mange av Heyerdahls teorier er bemerkelsesverdig omstridte i vitenskapelig sammenheng mottok han flere æresdoktorat og andre utmerkelser.
Den 18. april 2002 gikk Thor Heyerdahl bort og ble begravet på familiens gods i byen Alassio i Nord-Italia.
