HISTORIE Den 28. september 1962 stormet American Nazi Party-medlemmet Roy James opp på et podium foran hundretalls svarte i Birmingham, Alabama for å gi den svarte borgerrettslederen og pastoren Martin Luther King Jr en på kjeften.
Roy James var en dedikert aktivist i George Lincoln Rockwells American Nazi Party (ANP). Han hadde graden løytnant i partiet og var dessuten Rockwells personlige livvakt.
Den 28. september 1962 var Roy James i byen Birmingham. Han var ute på partiærend og skulle egentlig bare mellomlande i byen. Da han hadde et par timer til overs og hørte at Martin Luther King Jr, eller Martin Luther Coon som han ble kalt i ANP, skulle holde en tale valgte han å dra dit for å høre.
James stilte seg alene ganske langt bak publikum. Han stakk ut fra mengden av de rundt 500 tilhørerne, dels da han var en av de få hvite blant publikum, dels da han var kledd i frakk og en vanlig hvit t-skjorte mens resten av publikum hadde kledd seg i sine fineste klær for anledningen.
Martin Luther King kom i talen inn på musikeren Sammy Davies Jr. Dette var en raseblandet jøde-konvertitt som hadde skapt rabalder i USA ved å nekte å opptre på rasesegregerte scener og for å ha giftet seg med en hvit svensk skuespiller i en tid da raseblandede ekteskap var forbudt i majoriteten av Amerikas delstater. King valgte å løfte frem Sammy Davies Jr som et forbilde og en ekte amerikaner.
Denne delen av talen fikk det til å svartne for Roy James som på et øyeblikk stormet forbi alle tilhørerne, opp på scenen og slo Martin Luther King rett i fjeset. Ytterligere et par slag landet i hodet og magen før pastoren falt utslått bakover.
Publikum skrek høyt og beveget mot James. Han slang av seg frakken og skrek mot dem: «Kom igjen da. Jeg tar dere alle sammen!» Dette fikk mobben til å stoppe og noen prester klarte å roe ned folkemassen før det ble slagsmål.
Politiet kom til stedet og arresterte Roy James. Han innrømmet lovbruddet og ble gjennom en ekspress-rettssak dømt til tretti dagers fengsel og 25 dollar i bot. I fengselet ble James behandlet som en helt av både hvite fanger og vakter som gav ham godteri og sigaretter. Da han selv ikke røykte gav han dem bort til andre hvite fanger.
Da straffen var sonet ble Roy James dekorert av sin leder George Lincoln Rockwell med «Order of Adolf Hitler Silver Medal» for sine bedrifter. Dette til tross for at James faktisk hadde brutt medlemsreglene ved å begå en ulovlig handling. Et intervju med James ble også publisert i avisen «The Rockwell Report»s novembernummer samme år.
I tillegg til at den ovenstående teksten i stor grad er basert på dette intervjuet kommer det her et utdrag oversatt til norsk:
— Hvordan føltes det å slå Martin Luther King?
Selv om det var et resultat av at jeg mistet besinnelsen så føltes det psykisk som at jeg slo mot alt som var ondt og avskyelig. Fysisk føltes det som å slå neven gjennom skallet til et gresskar.
— Hvordan reagerte han på det? Hvordan var hans ansiktsuttrykk?
Det var skrekkslagent. Det var som om han visste at sannhetens time hadde kommet og at han nå skulle få betale for all sin raseblanding og kommunistiske nonsens.
— Sa han noe?
Det var det ikke tid til. Hans hvite øyne slo opp og hans lepper syntes å forme ordet «NEI!», men før han fikk ut en lyd traff knyttneven min ansiktet hans.
— Hva tenkte du da du slo det første slaget?
At jeg utdelte rettferdighet mot en avskyelig kommunistisk raseblandende neger av en oppvigler.
— Så du King igjen etter at julingen var over?
Ja. Journalister ville ta bilde av meg og ham mens vi sto ved siden av hverandre og pratet, men jeg advarte King at han skulle holde seg borte fra meg.
— Hva gjorde King da?
Han holdt seg borte fra meg.
