HISTORIE: Det er flust med hakekors på gjenstander funnet i Oseberggraven. I likhet med mange andre satte vikingene pris på det vakre, kraftfulle symbolet.
Osebergfunnet omtales som det mest praktfulle gravfunn fra vikingtiden i Norge. Gravhaugen, som er datert til år 834, ble funnet på Oseberg i Vestfold og inneholdt blant annet det kjente Osebergskipet.
Mindre kjent er det nok at det fins rikelig med hakekors på gjenstander som ble funnet i graven. Det fins hakekors innvevd i tøystykker, innlagt på metallbeslag og risset på sengestolper.
Hakekorset pryder også festebeslagene til hanken på en trebøtte. Bøtten har feilaktig fått navnet «Buddha-bøtten» fordi figuren på beslaget minner om Buddha. Gjenstanden har imidlertid ikke asiatisk opphav, men keltisk.
Hakekorset har blitt brukt fra gammelt av over store deler av verden. I Norge er det gjort funn som viser at symbolet har vært i bruk også før vikingtiden. Det er for eksempel hakekors på en stein som skal stamme fra eldre jernalder, funnet i Stryn, og på såkalte brakteater fra 500–600-tallet evt. Brakteater er tynne metallstykker med pregning på den ene siden.
Også etter vikingtiden har hakekorset vært populært. Fra 1300-tallet av begynte man i Norge å benytte hakekorset som kjennetegn for personer, i form av segl og bumerker. Særlig bønder synes å ha anvendt hakekorset i sine bumerker, noe som varte til ut på 1800-tallet.
Kilder:
Døde keltere på Norges fineste bøtte
Hakekors og Grenland
Cannabis og hakekors – her er Oseberg-funnene du neppe visste om
