Stephen Samuel Wise

HISTORIE Den 17. mars 1874 ble sionistlederen Stephen Wise født. Wise var rådgiver til to amerikanske presidenter, hovedmannen bak den jødiske krigserklæringen mot Tyskland i 1933, samt grunnlegger av Den jødiske verdenskongressen.

Rabbineren Stephen Samuel Wise anses å være faren til den amerikanske sionismen, og har blitt beskrevet som «den mest innflytelsesrike jøden av sin tid». Og ikke uten grunn. Wise hadde direkte kontakt med, og fungerte som rådgiver til de amerikanske presidentene Woodrow Wilson og Franklin Delano Roosevelt. Han anses ha hatt en viktig rolle i Wilsons støtte til Balfourdeklarasjonen, noe som gav jødene staten Israel på palestinernes bekostning, og var en av de som hetset Roosevelt til krig mot Tyskland. Stephen Wise ledet organisasjonene Den amerikanske jødiske kongress og Den jødiske verdenskongressen, som gjennom å utøve press mot den svenske regjeringen så til at loven om «hets mot folkgrupp» (rasismeparagrafen) ble innført.

Stephen Wise (opprinnelig Weisz) ble født i Ungarn den 17. mars 1874. Familien emigrerte til USA i 1882. Wise sin far og farfar var rabbinere, noe han selv kom til å bli da han var 26 år.

Noen år tidligere hadde han grunnlagt sin sionistorganisasjonen, New York Federation of Zionist Societies. I løpet av årene grunnla han flere sionistiske organisasjoner, og ble leder for den mektigste av dem. Allerede i 1898 anså man at Stephen Wise var pålitelig nok for å delta som delegat ved Den sionistiske verdensorganisasjonens andre kongress i Basel. Stephen Wise hadde også et nært samarbeide med sionistlederen Theodor Herzl frem til hans død i 1904.

I 1914 var Stephen Wise med å grunnlegge National Association for the Advancement of Colored People (NAACP). Denne «svarte» borgerrettsorganisasjonen var stort sett fullstendig styrt av jøder, og ble brukt som et verktøy mot hvite i det amerikanske samfunnet.

Fire år senere, i 1918, grunnla Stephen Wise, sammen med Felix Frankfurter og Lois Brandeis, organisasjonen Den amerikanske jødiske kongress. Frankfurter og Brandeis hadde begge koblinger til Det hvite hus. Begge hadde blitt utsett til dommere ved USAs høyeste domstol av presidentene Wilson og Roosevelt. Brandeis var allerede dommer da de tre grunnla Den amerikanske jødiske kongress. Frankfurter ble det senere, og benyttet sitt embede til å beordre «school desegregation», også kalt «forced busing», der hvite skoleelever ble tvunget til å gå på svarte skoler.

Som rådgiver til president Wilson var Wise avgjørende i få presidentens støtte til Balfourdeklarasjonen. Wise brukte også sin innflytelse til å få Roosevelt til å aktivt motarbeide det nasjonalsosialistiske Tyskland, samt kreve strenge represalier etter krigen. Wise var en av opphavsmennene bak den jødiske krigserklæringen mot Tyskland i 1933. Gjennom massive demonstrasjoner i USA oppmuntret Wise jødiske forretningsmenn og europeiske stater til å økonomisk boikotte Tyskland. Wise talte selv ved disse demonstrasjonene.

I 1936 grunnla Stephen Wise, sammen med Leo Motzkin og Nahum Goldmann, Den jødiske verdenskongressen, kjent i dag for å blant annet ha stått bak angrepet mot Gyllent daggry i Hellas. Denne organisasjonen ble skapt av Den amerikanske jødiske kongress for å bekjempe nasjonalsosialismen på et bredere plan. Wise var organisasjonens talsmann fra 1936 til sin død i 1949.

Det var Wise som fra starten av fremsatte absurde beskyldninger om at tyskere laget såpe av døde jøder. En propagandaløgn som de aller fleste seriøse historikere i dag avfeier. Wise og Den jødiske verdenskongressen fremsatte disse beskyldningene på en pressekonferanse i august 1942 hvor også påstanden om en tysk utryddelsespolitikk ble presentert. Wise sitt «bevis» var et telegram fra Gerhart Riegner, medlem av Den jødiske verdenskongressen, som sa han hadde hørt dette via «rykter». I desember 1942 fordømte de allierte den påståtte utryddelsespolitikken takket være Stephen Wise.

I en artikkel fra november 1942 påsto Stephen Wise at Adolf Hitler hadde beordret utryddelsen av alle jøder. Ifølge Wise skulle to millioner allerede ha blitt drept. Wise nevnte dog ikke gasskamre, men at «nazileger» skulle ha sprøytet luftbobler i jødenes blodårer, og at de på denne måten drepte «mer enn 100 i timen». At det skulle være dødelig å sprøyte inn luft i blodårene, skal dog ifølge medisinsk vitenskap være en myte.

I 1946 startet Den amerikanske jødiske kongress og Den jødiske verdenskongressen, som på dette tidspunktet var ledet av Stephen Wise, å utøve press mot Sverige. På dette tidspunktet distribuerte den svenske forfatteren Einar Åberg skrifter og flyveblader over hele verden hvor han talte imot Stephen Wises påstander om en tysk «utryddelsespolitikk». De jødiske kongressene ønsket å stoppe Åberg, og representanter fra Wise sine organisasjoner så derfor til at den svenske regjeringen innførte loven «Lex Åberg». Denne loven er en forgjenger til det som i dag heter «hets mot folkgrupp» (rasismeparagrafen).

Nahum Goldmann, som tok over Den jødiske verdenskongressen etter Stephen Wise, har selv kommentert hvor mye makt Wise og andre sionistledere hadde over blant annet Roosevelt. I boken «My Life – USA, Europe, Israel» (1981) skriver Goldmann hvordan Roosevelt selv innså og vitset om hvordan han tok ordre fra Wise og andre medlemmer av denne jødiske bevegelsen:

Stephen Wise…occupied a unique position, not only within American Jewry, but also generally in America…He was a close friend of Wilson…he was also an intimate friend of Roosevelt and had permanent access to him, a factor which naturally affected his relations to other members of the American Administration…Directly after this, the President’s car stopped in front of the veranda, and before we could exchange greetings, Roosevelt remarked: «How interesting! Sam Rosenman, Stephen Wise and Nahum Goldman are sitting there discussing what order they should give the President of the United States. Just imagine what amount of money the Nazis would pay to obtain a photo of this scene.»