Charles Lindbergh – fra helt til paria

HISTORIE Den 11. september 1941 holdt den svenskættede flyhelten Charles Lindbergh sin berømte fredstale i Des Moines. I talen stiller han jødene til ansvar for Amerikas intervensjon i andre verdenskrig.

I 1902 ble den svenskættede og berømte piloten Charles Lindbergh født. Han er kjent for å ha krysset Atlanterhavet med fly uten å stoppe og for en tale hvor han utpekte de virkelige regissørene av andre verdenskrig. Massemedias dom var hard, og Lindbergh gikk fra helt til paria over natten.

Det offisielle bildet av Lindbergh (1902–1974) er mildt sagt delt. På den ene siden har han gått til historien som den banebrytende piloten som på drøye tretti timer alene og uten stopp krysset Atlanterhavet i et fly han hadde bygget selv. På den andre ble han allerede mens han levde stemplet som «antisemitt» av innflytelsesrike jøder.

President Roosevelt nærte et personlig hat mot både Lindbergh som person og for hans krigsmotstand. Da Roosevelt grunnet sin dårlige helse trodde at han om kort tid skulle dø sa han i 1940: «Hvis jeg dør i morgen så vil jeg at dere skal vite dette: Jeg er absolutt overbevist om at Lindbergh er nazist.»

Charles Lindbergh ville holde Amerika utenfor en krig han fryktet skulle føre til den hvite rasens selvmord og Europas endelige kollaps ovenfor Sovjetunionen. I noen hektiske år talte Lindbergh på utallige massemøter arrangert av antikrigsorganisasjonen America First Committee. Han var organisasjonens fremste frontfigur og var umåtelig populær blant almenheten.

I Des Moines den 11. september 1941, foran åtte tusen jublende tilhørere, holdt Lindbergh talen som endelig fikk ham fullstendig bannlyst av den jødiske makten såvel som av etablissementet med Roosevelt i spissen.

Lindbergh pekte ut tre hovedgrupper som krigshissere: britene, Roosevelt-administrasjonen og de amerikanske jødene.

Disse krigshisserne utgjør bare en liten minoritet av vårt folk, men de utøver en fantastisk stor innflytelse […] Mot det amerikanske folkets vilje om å holde seg utenfor krigen har de mobilisert hele sitt propagandamaskineri, sine penger og sin politiske innflytelse.

Den jødiske faren beskrives av Lindbergh på følgende måte:

Den store faren de utgjør for dette land ligger i deres store eierskap og innflytelse i vår film, presse, radio og regjering.

Lindbergh mener i sin tale at de utnyttet denne innflytelsen til å brennmerke all motstand mot krigen:

Begrepene «femtekolonister», «forrædere», «nazi», «antisemitt» ble kontinuerlig kastet mot noen som våget å antyde at det ikke lå i Amerikas interesse å gå inn i krigen.

Lindbergh holdt en moderat tone gjennom hele talen hvor han blant annet sa at han forsto jødenes og britenes interesse av amerikansk innblanding og at han respekterte begge folkene.

Hans kone, Anne Lindbergh, skrev i sin dagbok om talen og om sine bekymringer for reaksjonene som skulle komme:

Han gjør det sannferdig, moderat og med ingen bitterhet eller nag, men jeg hater at han overhode tar opp jødene. For jeg frykter reaksjoner mot ham. Ingen andre nevner dette høyt […] Charles må, som vanlig, bære byrden av å være ærlig og åpen. Det han sier offentlig er ikke intolerant eller oppviglende eller bittert og det er bare hva han sier privat, mens andre mer lavmælte og forsiktige personer som sier fryktelige ting privat aldri skulle være så ærlige i offentligheten. De vil ikke betale prisen.

Den 15. september skrev Anne Lindbergh:

Stormen begynner å blåse hardt. America First er i opprør […] Han [Lindbergh] fordømmes overalt […] Jødene krever avbønn […] Jeg aner at dette er begynnelsen på en kamp og en påfølgende ensomhet og isolasjon som vi aldri har kjent tidligere.

Bare en uke etter talen i Des Moines beskrev Anne, som tidligere var idolisert som Charles Lindberghs kone, hvordan media hadde klart å svartmale paret i så stor grad at folk på gaten behandlet dem som spedalske paria:

Vil jeg overhode kunne handle mer i New York nå? Jeg blir alltid stirret på, men nå av øyne av hat.

Til tross for den systematiske svartmalingen, kravene om avbønn, at de fratok hans stilling i flyvåpenet og så til at han ikke fikk jobbe i flyindustrien, gikk Charles Lindbergh aldri tilbake på sitt ståsted. Etter Pearl Harbor stilte dessverre Lindbergh, som anså seg selv som amerikansk patriot, seg bak USAs deltagelse i krigen da dette hadde blitt vedtatt.

Hør på talen nedenfor:

Les talen i sin helhet på engelsk HER.