VITENSKAP Ikke-vestlige barnehagebarn er mindre empatiske og har dårligere sosiale ferdigheter enn danske barn, viser en ny undersøkelse. Dypt urovekkende, konkluderer forskerne.
Ikke-vestlige barnehagebarn er langt mindre empatiske enn danske barn, viser en ny rapport som er utgitt av forskere fra Aarhus Universitetet, Syddansk Universitet og Ramböll.
I rapporten, som heter «Børns tidlige udvikling og læring», konkluderer forskerne blant annet med at et fem år gammelt barn av ikke-vestlige foreldre har vanskeligere for å samarbeide, har mindre empati og har vanskeligere for å uttrykke følelser, enn et tre år gammelt dansk barn.
Hanne Nielsen, manager i Rambøll, anser resultatet for å være dypt urovekkende og mener situasjonen også vil ha langsiktige konsekvenser.
– Når vi allerede i tre- til femårsalderen kan se så store forskjeller mellom vestlige og ikke-vestlige barn, er det veldig urovekkende.
Professor Dorthe Bleses fra Aarhus Universitet er enig med Nielsen, men påpeker samtidig at resultatet neppe kommer som noen overraskelse på de som arbeider med barn til daglig.
Ifølge rapporten har et ikke-vestlig barn et utviklingsnivå som ligger to år bak et dansk barn. Forskjellen forblir stabil helt opp til barnet er fem og ett halvt år gammelt, som er den eldste gruppen som inngikk i undersøkelsen. Rapporten presiserer også at det er ingenting som tyder på at de ikke-vestlige barna innhenter de danske barnas kompetansenivå senere.
I tillegg til dårligere sosiale egenskaper fremviser også ikke-vestlige barn markant dårligere i dansk og har en dårligere matematisk forståelse. Førstnevnte er dog forventet ifølge Bleses.
Høyere risiko for kriminalitet
Kriminolog Linda Kjær Minke ved Syddansk Universitet mener de ikke-vestlige barna har langt større risiko for å bli kriminelle, enn de danske. Dette som følge av at de vil ha et langt dårligere utgangspunkt i skolen.
– Disse barna har dårlige kort på hånden, og når de starter i utdannelsessystemet, kan man være bekymret for at de ikke makter å følge med. At de selv dropper ut eller på en annen måte ikke klarer å gjennomføre sin utdannelse, og så har man balladen.
Anerkjent metode benyttet
Metoden som er benyttet for å måle barnas sosiale egenskaper er den anerkjente SEAM-metoden, forklarer Peter Jensen, som er professor ved Aarhus Universitetet. SEAM-metoden er utviklet av Jane Squires fra Oregon University i USA. Squires står også bak det pedagogiske verktøyet «Ages and Stages Questionnaire», som er et av verdens mest brukte pedagogiske verktøy og som er oversatt til hele 65 språk.
Undersøkelsen varte i fire år og totalt inngikk 13 000 barn og 4 000 pedagoger fordelt på 140 institusjoner i 14 danske kommuner.
