HISTORIE Den 9. april 1940 invaderer tyske tropper Danmark under operasjon Weserübung Süd. Etter knappe to og en halv time hadde Danmark kapitulert.
Den 9. april 1940 ble både Danmark og Norge okkupert av tyske tropper under Operation Weserübung. Årsaken var at man hadde fanget opp en radiomelding som avslørte at de allierte hadde planer om å okkupere både Norge og Sverige for å blant annet ødelegge transporten av jernmalm som gikk via Narvik under vinterhalvåret. Om de allierte dessuten hadde klart å skape en krigsfront i Norden, noe som var høyst sannsynlig, ville situasjonen blitt svært negativ for Tyskland.
Tidlig i april forberedte de allierte en invasjonsstyrke som skulle brukes mot Norge, og den 7. april påbegynte de mineleggingen av norsk farvann – utenfor Stavanger, Bergen og Narvik. De allierte rakk aldri å fullføre sin invasjon av Norge, da den tyske flåten den 8. april var på vei opp langs Norges kyst.
For at Tyskland skulle kunne gjennomføre en vellykket operasjon i Norge, var kontroll over flyfeltet i Ålborg, nord i Jylland, nødvendig. Det var også nødvendig å ha en fremtidig kontroll over dette flyfeltet for å gjøre det vanskeligere for britene å bombe tyske byer fra nord.
Operasjonen i Danmark fikk kodenavnet Weserübung Süd (i Norge Weserübung Nord), og ble innledet rundt klokken 03.33 den 9. april 1940.
Det danske mannskapet var under invasjonen på rundt 15 000 soldater, mindre enn en normal tysk infanteridivisjon. Tysklands militære operasjon mot Danmark skulle bli preget av svært få strider.
Det tyske angrepet kom tidlig på morgenen den 9. april, og de fleste danske grensevaktene rakk knapt å slå alarm. Tyske fallskjermjegere ble landsatt ved viktige knutepunkter og flybaser. Panserdivisjoner avanserte raskt mot København, og tyskernes raske tempo forårsaket en del tap på dansk side. For tyskernes del var det den danske 20 mm Madsen automatkanonen som forårsaket flest tap. Tyskerne ble imidlertid så imponert av dette danske våpenet, at de kjøpte det inn til sin egen armé.
Den danske regjeringen innså at langvarige strider i hovedstaden skulle ramme sivilbefolkningen hardt, så etter korte strider ved slottet i København, kapitulerte man klokken 06.00 på morgenen den 9. april. Da stridene var over hadde kun 16 danske soldater mistet livet. Tyskernes tap var 203 døde og sårede.
Thorvald Staunings sosialdemokratiske regjering dannet dagen derpå en samlingsregjering som ble understilt tysk administrasjon. I flere år hadde Danmark en velfungerende dansk-tysk samarbeidspolitikk, preget av gjensidig respekt. Danskenes regjering og parlament arbeidet som vanlig, politi og rettsvesen var i danske hender, og kong Christian X ble værende i landet. Danskene tilknyttet seg frivillig til Antikominternpakten, som var en antikommunstisk forsvarspakt, og valgte like frivillig å nekte en toll- og myntunion med Tyskland.
Under stortingsvalget i mars 1943 stemte ikke mindre enn 94 prosent på de partiene som fremmet en samarbeidspolitikk med Tyskland. Sensommeren 1943 innførte Tyskland dog en militær unntakstilstand, da man anså at den danske regjeringen hadde vært uvillig til å løse de aggresjoner som ulovlige motstandsgrupper og andre motstandere til samarbeidspolitikken rettet mot tyskere i landet.
Allerede under invasjonen hadde Tyskland sluppet flyveblader over Danmark, som lovet at dersom Danmarks ledere opprettholdt lov og orden i landet, skulle ikke Tyskland påvirke den danske friheten:
Det er ikke den tyske regjeringens hensikt å skaffe seg et støttepunkt i kampen mot England, men kun å forhindre at Skandinavia blir et slagfelt for engelske krigsutvidelser.
