HISTORIE Den 26. april 1894 ble martyren Rudolf Hess født. I løpet av sitt liv gjorde Rudolf Hess seg kjent som en pliktoppfyllende nasjonalsosialistisk leder og fredsforkjemper.
Walter Richard Rudolf Hess ble født den 26. april 1894 som eldste sønn til de tyske foreldrene Clara Hess (født Münch) og Fritz Hess i den egyptiske havnebyen Alexandria, hvor hans far var en suksessfull grossist med sitt foretak Hess & Co. Rudolf fikk to søsken: Alfred som ble født i 1897, og søsteren Margarete som ble født i 1908.
Familien levde i en stor og staselig villa ved den egyptiske kysten nær Alexandria, men besøkte ofte sommerhuset i Reichsoldgrün i Tyskland. Fritz, Rudolfs far, kom fra Fichtelgebirge-regionen i Bayern.
I Alexandria gikk Rudolf Hess på en tyskspråklig protestantisk skole fra 1900 til 1908, til han ved 14-årsalderen ble sendt hjem til det tyske riket for å gå på en internatskole ved Bad Godesberg. Hess viste talent for flere forskjellige vitenskapelige emner, men ettersom hans far ville at han skulle hjelpe med familieforetaket, ble han i 1911 sendt til den sveitsiske handelshøgskolen École supérieure de commerce i Neuchâtel. Etter et år på handelshøgskolen ble Rudolf lærling ved et foretak i Hamburg. Fremtiden virket forutbestemt for unge Rudolf, men selv kjente han seg ikke kallet for den slags liv.
Da første verdenskrig brøt ut i 1914, meldte den 20 år gamle Rudolf Hess seg som frivillig til det bayerske feltartilleriet. Han ble raskt overført til infanteriet, hvor han deltok i skyttergravskrigen på vestfronten, for eksempel ved det første slaget ved Somme. Blant piggtråd, blod og hvinende kuler ble han med sitt mot, ro og glade humør meget populær blant sine medsoldater.
Etter et halvt år ble Rudolf forfremmet til korporal og etter tre år, i 1917, ble han løytnant. På denne tiden hadde han blitt hardt skadet to ganger, blant annet med et skudd gjennom den venstre lungen. Som løytnant ble han senere overført til flyvåpenet hvor han ble kamppilot frem til våpenhvilen i Compiègne den 12. desember 1918.
Den skamfulle freden medførte ikke bare forandringer for Tyskland som nasjon, men også for familien Hess, hvis alle ressurser i Egypt ble beslaglagt av britene. Alt som hans far og han selv hadde bygget opp, var nå rasert av denne hatske «freden». For Rudolf Hess var dog fosterlandets ulykke, sult og vanære verre enn private finansielle nedganger.
Den brutale undertrykkelsen som fulgte våpenhvilen i Compiègne, og senere de absurde kravene ved Versaillestraktaten hvor Tyskland ble tvunget til å påta seg all skyld for alle verdens problemer og prostituere seg til bankhusene i England, Frankrike og Amerika, var noe av foranledningen til skapelsen av en ny politisk bevegelse i Tyskland: nasjonalsosialismen.
Som de fleste tyskere, spesielt de som kjempet ved fronten, var Rudolf Hess dypt sjokkert over forholdene i Tyskland. Etter det skammelige nederlaget, forårsaket av at Tysklands hjemmefront ble kuppet og kastet inn i generalstreik og revolusjon av jødiske bolsjeviker mens de tyske mennene var på slagmarken, ble Rudolf Hess med i Freikorps, et frikorps bestående av tidligere soldater som knuste den jødisk-styrte «sovjetrepublikken» i Bayern.
Hess glemte aldri hvordan jødiske kommunister snudde en fremgangsrik krig til nederlag ved å starte generalstreik som førte til sult og ammunisjonsmangel ved fronten, og som tvang Tyskland til oppsplitting, økonomisk kollaps og grov vanære etter Versaillestraktaten. I et brev til en kusine beskriver han følelsene sine på tidspunktet:
Du vet hvordan jeg lider av situasjonen som vår, en gang stolte, nasjon har blitt utsatt for. Jeg har kjempet til ære for vår fane der en mann i min alder selvfølgelig måtte kjempe, der forholdene var som verst i gjørmen og skitten i helvete ved Verdun, Artois og andre steder. Jeg har vært vitne til dødens skrekk i alle former, blitt hamret i flere dager med tungt bombardement, sovet i skyttergrav hvor det lå en halv franskmanns døde kropp. Jeg har lengtet og jeg har lidd, slik som alle soldater ved fronten. Og skal alt dette ha vært forgjeves, lidelsene hos det gode folket hjemme ha vært forgjeves? Jeg har hørt fra deg hva du og dere kvinner har måttet lide! Nei, om alt dette har vært forgjeves, så skulle jeg i dag angre at jeg ikke satte en kule gjennom min hjerne da den monstrøse våpenhvilens vilkår og dens godtakelse ble publisert. Jeg gjorde det ikke av den eneste grunnen at jeg håper at man en dag kanskje kan reversere denne skjebnen.
Fra og med denne tiden kastet Hess seg inn i kampen om å stoppe vanæren fra Versailles. Hess første møte med Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) og Adolf Hitler var en kveld i mai 1920 på Starneckerbryggeriet i München, hvor Hess hørte Hitler tale. Da han senere returnerte hjem samme kveld, sa han til Ilse Pröhl, sin kommende kone:
I overmorgen må du bli med meg til et møte med Det nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet. En ukjent skal tale – jeg kan ikke huske navnet hans. Men om noen kan befri oss fra Versailles, så er det den mannen. Denne ukjente mannen kommer til å gjenopprette vår ære.
Kort tid etter dette, den 1. juli 1920, ble Rudolf Hess medlem nummer 16 i det lille partiet. Han ble dratt sterkt mot Adolf Hitler, og han beskrev sine grunner i et brev fra 1921:
Kjernespørsmålet er at Hitler er overbevist om at en nasjonal gjenreising kun er mulig hvis vi kan lykkes med å lede den store massen av folket, spesielt arbeiderne, tilbake til nasjonal bevissthet. Men dette er kun mulig i sammenheng med fornuftig, ærlig sosialisme.
På dette tidspunktet var de fleste andre «nasjonalister» ikke sosialistiske, men snarere borgerlige, og dette gav ikke økende aksept hos de vanlige folkene, som neppe var tjent med konservativ høyrepolitikk. Ytterligere en grunn var Hitlers veltalenhet, og Hess mente at man neppe kunne finne en mann som kunne inspirere venstreorienterte fabrikkarbeidere samtidig som han talte til fabrikkeierne.
Hitlers enorme evner som taler fikk i 1921 til akkurat dette da han i tre timer talte til noen hundre industrialister og provinsguvernøren for München og fikk deres fullstendige medhold.
Hess var overbevist om at Hiter var mannen som skulle gjøre Tyskland fritt og sterkt igjen. Hess kjempet gjennom de harde årene ved Hitlers side og ble kjent som den evig trofaste kjemperen, noe som kom til å inspirere mange til å følge hans eksempel og bli edsvorne kjempere for den elskede føreren og et storslagent Tyskland. Hess deltok også i ølkjellerkuppet og ble sammen med Hitler fengslet i Landsberg.
Noe som er ukjent for mange, er at det var Rudolf Hess som skrev ned boken «Mein Kampf», mens Adolf Hitler satt fengslet i Landsberg etter kuppforsøket i 1923. Hitler talte, og Hess skrev ned hans ord slik at det ble en bok. Hess la også igjen flere redaksjonelle endringsforslag til flere kapitler i boken.
Den 20. desember 1924 ble Adolf Hitler sluppet ut fra Landsberg-fengselet, og fire måneder senere ble Rudolf Hess hans personlige sekretær, til tross for at han ikke hadde noen offisiell rang i NSDAP. Etter dette fulgte han med lederen når han holdt taler i hele landet, og fikk på nært hold se hvordan partiet vokste. Etter den endelige valgseieren i 1933 ble Hess oppnevnt til Hitlers stedfortreder, hvilket han forble frem til krigsutbruddet i 1939, da Hermann Göring overtok denne posten (siden det var krigstid). Rudolf Hess forble dog Hitlers nærmeste venn og allierte.
Den 10. mai 1941 forsøkte Hess å komme i kontakt med hertugen av Hamilton, som han hadde truffet under OL i Berlin 1936, og som var medlem av Anglo-German Fellowship Association. Dette var for å på en eller annen måte kunne starte fredsforhandlinger i et klima der Winston Churchill og hans hunder ikke ville høre snakk om fred, men var fast bestemte på å hisse hele verden til krig mot Tyskland. Det nasjonalsosialistiske Tyskland sendte mange fredsforslag til blant annet britene. Hitlers første utenrikspolitiske tale var en appell om fred mellom nasjonene, og Rudolf Hess holdt selv en fredstale allerede i 1934. Til tross for dette ble de nasjonene som senere skulle kalles «de allierte», stadig mer aggressive mot Tyskland.
Hess ble skutt ned og tatt av britene våren 1941, da han fløy til Storbritannia for å fredsmekle. Hess fløy til Storbritannia med forhåpning om at det britiske aristokratiet skulle lykkes med å forhandle frem en fred med den britiske regjeringen, men i stedet fløy han inn i en felle som kom til å føre til flere tiår med elendighet for denne tapre og lojale mannen. I stedet for å ta imot freds-appellen fenglset man Hess, som senere ble dømt i Nürnberg – absurd nok for «brudd mot freden».
I forslaget, som Hess overleverte, og som kan ha vært skrevet av Hitler selv, skulle krigen umiddelbart avbrytes og Tyskland skulle gi tilbake Frankrike, Holland og Belgia, Danmark og Norge, men derimot ikke Elsass-Lothringen og Luxemburg der innbyggerne var tyske. I tillegg var Hitler også klar til å trekke seg ut av Jugoslavia og Hellas. I to dager snakket Hess med Churchills representant, og han var tydelig overbevist om at de skulle akseptere de generøse vilkårene. Først da han hadde pratet ferdig ble han informert om at Storbritannia nå var alliert med Sovjetbolsjevikene, og at han hadde blitt fullstendig ført bak lyset. I stedet for å få diplomatisk immunitet, ble han tatt til fange.
Etter mange tiår med fornedring, under hvilke han knapt fikk treffe sine egne barn og sin kone, ble han til slutt, den 17. august 1987, myrdet av den britiske militæretterretningstjenesten, MI6, før han kunne fortelle sin historie for verden. Under hele tiden i fengselet ble alle hans brev lest nøye gjennom, og han hadde strengt forbud mot å snakke om sitt oppdrag om å mekle fred eller noe annet politisk relatert. Ifølge tidligere hemmeligstemplede dokumenter som nå har blitt sluppet gjennom «Freedom of Information Act», ble Hess myrdet i sin celle av to britiske agenter slik at han ikke skulle lekke opplysninger om andre verdenskrig.
Rudolf Hess’ sønn, Wolf Rüdiger Hess, hadde på denne tiden ført en mangeårig kamp for å få sin far sluppet fri fra Spandau-fengselet. Denne kampen så ut til å kunne lykkes.
I vest hadde USA, Storbritannia og Frankrike i flere år hevdet at de kunne tenke seg å frigi Hess, men at Sovjetunionen nektet å gå med på det. Våren 1987 begynte medier i vest å rapportere at Sovjetunionen kunne tenke seg å slippe Hess fri, og i juli så det ut som om Hess’ frigivelse var nær. Måneden etter ble Hess myrdet. Wolf Rüdiger Hess skrev tre bøker hvor han forsøkte å renvaske sin far, men fikk aldri igjen treffe ham i frihet.
Hess var en mann som gav alt for kampen, bokstavelig talt, uten å noensinne vike en tomme i sin lojalitet. Dette er hans siste ord i det offentlige rom, og det er ikke annet enn riktig at han selv skal få avslutte sin historie med sine egne ord:
Oversettelse:
Jeg hadde privilegiet å i mange år arbeide under den største sønnen min nasjon har ført frem i løpet av sin tusenårige historie. Selv om jeg kunne, skulle jeg ikke fjerne denne tiden fra mitt liv. Jeg er lykkelig over å vite at jeg har gjort min plikt mot mitt folk, min plikt som en tysker, som nasjonalsosialist, som en lojal følger av min fører. Jeg angrer ingenting.
Hvis jeg skulle begynne om igjen, så skulle jeg handle akkurat som jeg handlet, selv om jeg visste at det skulle ende med at jeg blir brent på bål. Uansett hva mennesker gjør, skal jeg en dag stå fremfor Gud den eviges domstol. Jeg skal svare ham, og jeg vet at han vil frikjenne meg.
