HISTORIE Den 14. juli 1895 ble svenskættede Richard Walther Darré født. Darré var en prominent tysk nasjonalsosialist, jordbruksminister og forfekter av «Blut und Boden».
Richard Walther Darré ble født i Buenos Aires, Argentina. Hans far, Oscar Darré, var en tysk kjøpmann med røtter i Frankrike og hadde flyttet til Argentina i 1888 og der truffet Eleonor Lagergren. Walther Darrés mor var av svensk-tysk herkomst. Hun var datter til en svensk bonde og søster til borgermesteren i Stockholm. At Walther Darré hadde svensk herkomst, var noe som han var stolt over, da han betraktet de nordiske bøndene som generelt mer frie og mindre ødelagt.
Da Darré var ti år gammel fikk han for første gang se Tyskland. Han gikk på skole i Heidelberg i Sørvest-Tyskland og var også utvekslingsstudent i England. Han behersket spansk, tysk, engelsk og fransk. I 1914 startet han på en jordbruksrelatert skole, men nå hadde første verdenskrig brutt ut, og Darré måtte ta et valg: Skulle han forsøke å leve ut sin drøm om å bli nybygger i en av Tysklands kolonier, eller kjempe for Tyskland i krigen? Han valgte det siste.
Darré meldte seg frivillig til krigen og ble såret flere ganger. Han deltok i slaget ved Somme og ble dekorert med Jernkorset av andre klasse. Etter krigen fortsatte Darré med jordbruksstudier med avl som spesialisering. I 1925 avla han eksamen i agronomi (landbruksvitenskap) og tok en høyere eksamen i jordbruk med avl som spesialisering. I årene 1926–1927 publiserte Darré 14 artikler om avl og planteforedling og ble allerede da ansett for å være en ekspert innen jordbruk.
På denne tiden hadde Darré også blitt mer politisk engasjert. I 1929 gav han ut en mindre bok, «Das Bauerntum als Lebensquell der nordischen Rasse» (Bonden som en kilde til liv for den nordiske rasen), og året etter boken «Neuadel aus Blut und Boden». I disse to verkene mener Darré at folket av nordisk rase på grunn av lavere nativitet stod overfor utryddelse, og at redningen besto i gjenopplivelsen av en sunn og dynamisk klasse av frie bønder. Bøndene skulle avle frem en ny adel og være den raslige og kulturelle kjernen av nasjonen. Darré advarte mot de urbane storbyenes usunne påvirkning og knyttet dette til jødene og demokratiet. Darré mente at tyskere av bondeblod ble drenert fra landsbygden og sendt til byene der de sluttet å reprodusere seg, og at rasen derfor gikk glipp av det beste blodet. Darré ville derfor beskytte bøndene fra urbanisering og industrialisering og forbedre vilkårene på landsbygen. Darré ble synonym med uttrykket «Blod og jord» hvis hensikt var foreningen av rase og land. Darré forklarte synet sitt på følgende måte:
Hverken fyrster eller kirken eller byene har skapt den tyske mannen. Den tyske mannen oppstod fra de tyske bøndene. De tyske bøndene realiserte med makeløs utholdenhet å bevare sin unike karakter og forsvare sine skikker mot alle forsøk på å utrydde dem. Man kan si at et folks blod søker seg dypt ned i fosterlandets jord gjennom sine jordeiendommer, hvorfra dette folk uavbrutt får den livgivende styrken som utgjør deres spesielle egenart.
Darré ble med i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) i 1930 etter at han gjennom arkitekten Paul Schultze-Naumburg fikk treffe Adolf Hitler. Samme år fikk Darré frie hender til å utvikle et jordbruksprogram for partiet og lede dets jordbruksbyrå. Han ble også rådgiver for Hitler i landsbruksspørsmål. I 1932 ble Darré utstedt av Heinrich Himmler til sjef for SS-Rasse- und Siedlungshauptamt («Sentralbyrået for rase og bosetting»). Denne organisasjonen hadde til hensikt å sørge for den ariske rasens renhet, samt å gjennom de bøndene som utgjorde Darrés følge, administrere bosetningen av territorier utenlands. På denne tiden hadde Darré et stort bondefølge bak seg, og han stiftet derfor i 1932 avisen Deutsche Agrarpolitik (som i 1939 byttet navn til Odal) der han videre forfektet sine idéer.
I sammenheng med maktovertagelsen i 1933 ble Darré utnevnt til riksbondeleder og jordbruksminister. Nå kunne Darré på alvor utvikle jordbrukspolitikken sin. Gjennom skatteletter, rettferdige priser for maten som bøndene produserte, og ved at staten forbød leverandører å manipulere prisene til sin egen fordel, så Darré til at bøndene ble på landsbygden eller returnerte til jorden.
I 1934 startet Walther Darré å arbeide for at Tyskland skulle gå over til økologisk jordbruk. Under krigen skulle han føre en intensivert kampanje for det økologiske jordbrukets fordel og mot det stadig mer industrielle jordbruket som kom til å domineres av kapitalistiske krefter. Det var imidlertid enighet om at krigen måtte avsluttes før noen slike reformer kunne gjennomføres, på grunn av matforsyningsproblimatikken. Da Rudolf Hess fløy til Storbritannia i 1941 støtte dog Darrés politikk på motstand ettersom Hess hadde vært en slags beskytter av den antroposofiske bevegelsen som var koblet sammen med Darrés egen politikk for et «biologisk-dynamisk» jordbruk. Etter krigen kom Darré til å fortsette arbeidet med miljøspørsmål. Ofte skrev han artikler og bøker, men da under pseudonym, blant annet under navnet Carl Carlsson.
I 1942 ble Darré frigjort fra sin ministerpost, men fikk en ny oppgave i å kolonisere de erobrede områdene i øst med tyske bønder.
Darré ble pågrepet i 1945 og tiltalt som en av 21 ministre i en skinnrettssak, den såkalte ministerieprosessen (1947–1949). Darré ble tiltalt for å ha ulovlig tatt jødiske og polske bondegårder under krigen og ble dømt til syv års fengsel for «brudd mot menneskeheten», «plyndring» og «medlemskap i en kriminell organisasjon». Darré ble løslatt i 1950 og tilbrakte sine siste år i Bad Harzburg før han gikk bort i 1953.
Anbefalt lesing: «Blood and Soil» av Anna Bramwell.
