Emil Jannings – en nasjonalsosialistisk filmgigant

HISTORIE Den 23. juli 1884 ble Emil Jannings født – den første skuespilleren til å få Oscar for Beste mannlige hovedrolle. Etter maktovertagelsen i 1933 arbeidet Jannings i stedet med tysk film hvor han fremmet nasjonalsosialismen.

Emil Jannings ble født i Rorschach, Sveits, som sønn av en amerikansk far og tysk mor. Familien flyttet senere til den tyske byen Görlitz hvor Emil som 16-åring i år 1900 fikk arbeid på byteateret. Etter å ha arbeidet i Bremen, Leipzig og flere andre byer havnet Jannings i 1914 i Berlin.

Etter å ha startet med teater gikk Jannings etterhvert mer og mer over til film, men fikk i begynnelsen bare mindre roller. Vendepunktet kom i 1919 da han spilte den franske kongen Ludvig XV i filmen «Madame Du Barry». I og med denne framførelsen ble han en internasjonalt kjent skuespiller. De nærmeste årene spilte han kjente historiske personer, ofte herskere: Kong Henrik VIII, Tsar Peter den store, Farao Amenes, Danton med flere. Slike roller skal ha passet Jannings godt da han beskrives som en kraftig mann med stor tilstedeværelse på scenen. Han skal også ha vært veldig uttrykksfull på scenen og behersket mange forskjellige roller. I 1924 hadde han hovedrollen i filmen «Der letze Mann», som regnes som et av stumfilmens store mesterverk. En filmkritiker, Roger Ebert, kalte på denne tiden Jannings for «en av verdens største stjerner» og New York Times kalte ham for «et tysk filmgeni».

På grunn av hans internasjonale suksess skrev han kontrakt med filmselskapet Paramount i USA og spilte hovedrollen i filmene «The Way of All Flesh» (1927) og «The Last Command» (1928). Det var for disse to filmene som Emil Jannings fikk Oscar i 1929 for Beste mannlige hovedrolle. Det var forøvrig også første gangen en Oscar ble utdelt.

I 1929 forlot Jannings USA og spilte inn den første lydfilmen i Tyskland, «Der Blaue Engel» (Den blå engelen), som også ble gitt ut på engelsk med den for tiden ukjente skuespilleren Marlene Dietrich. Jannings hadde på denne tiden medvirket i en rekke enten upolitiske eller tvilsomme filmer som mer representerte Hollywoods og Weimarrepublikkens ånd enn hans egen. De politiske omveltningene i Tyskland gav ham mulighet til å medvirke i mer sunne filmer. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i 1933 flyttet flere skuespillere fra Tyskland. Filmbransjen var da som nå full av jøder, og de som ikke var jøder hadde sine jødiske venner. Dietrich valgte Hollywood, men Jannings ble værende igjen i Tyskland.

Jannings var en fanatisk sympatisør, om enn ikke medlem i NSDAP, av den nasjonalsosialistiske verdensanskuelsen og ble en hovedperson i arbeidet med å skildre den nasjonalsosialistiske verdensanskuelsen på film. Joseph Goebbels, som var en stor beundrer av Emil Jannings, tok tidlig Jannings under sine vinger og de ble både venner og kolleger.

Jannings medvirket i en rekke forskjellige filmer som løftet frem den nasjonalsosialistiske verdensanskuelsen. Den første av dette slaget skal ha vært «Der Herrscher» (Herskeren) hvor Emil Jannings spiller en bedriftsleder, Mattias Clausen, som står på arbeidernes side. Filmen handler om det nasjonalsosialistiske folkefellesskapet, hvilket følgende replikk avslører: «Vi er her for å skape millioner av arbeidsplasser og brød. Vi er her for å arbeide for folkefellesskapet. Å tjene folkefellesskapet må være målet for hver eneste bedriftsleder som er sitt ansvar bevisst.» Emil Jannings fikk prisen for Beste skuespiller for filmen ved filmfestivalen i Venezia i 1937. Den tyske litteraturtidsskriften Die Neue Literatur beskrev filmen som «et politisk kunstverk».

Jannings ble utstedt til rikskultursenator og ble i 1938 sjef for Tysklands nest største filmselskap Tobis. Jannings var dermed ikke bare skuespiller, men også produsent og representant for nasjonalsosialistisk film.

Mest kjent er Emil Jannings for den påkostede «Ohm Krüger» fra 1941 som ble veldig populær i så vel Tyskland som i utlandet. Denne anti-britiske filmen handler om britenes virksomhet i Sør-Afrika da de på oppdrag av jødiske gull- og diamanthandlere begikk overgrep mot boerne – blant annet ved å sperre alle kvinner og barn inne i konsentrasjonsleirer for å senke moralen hos mennene som kjempet i boerarméen. Emil Jannings produserte filmen og spilte også Transvaals første president, Paul Krüger, som gjorde motstand mot britenes invasjon. Bare etter fire dager hadde 250 000 sett filmen. Ohm Krüger ble offisielt sluppet i 8 land og fikk prisen for Beste utenlandske film ved filmfestivalen i Venezia. I Tyskland ble det den første filmen som fikk prisen Film der Nation og Joseph Goebbels lovpriste hovedrolleinnehaveren Emil Jannings for sin innsats.

I 1942 spilte Emil Jannings forbundskansleren Bismarck i filmen «Die Entlassung» (Oppsigelsen) som handler om Bismarcks visjon om et forent Stortyskland. For sin rolle mottok Jannings igjen utmerkelsen «Film der Nation». Jannings hadde også medvirket med produksjonen av filmen.

Da de allierte invaderte Tyskland ble Emil Jannings arrestert og tvunget til å gjennomgå «avnazifiseringsprosessen». Mannen som tidligere hadde vært betraktet som en av filmverdens største stjerner, med et åttitalls filmer bak seg, fikk nå av demokratiets forkjempere forbud mot å lage film.

Emil Jannings bosatte seg i Østerrike hvor han gikk bort i 1950 etter å ha fått kreft.