KRONIKK Martin Saxlind kommenterer det antihvite terrorangrepet i Dallas, USA.
Sent torsdag ble fem hvite politimenn drept i sammenheng med en Black Lives Matter-demonstrasjon i Dallas i delstaten Texas i USA. Ikke siden 11. september-angrepene har like mange politimenn mistet liv i ett attentat.
Mye er enn så lenge uklart angående angrepet i Dallas, men allerede nå benevner massemedia det som et «terrorangrep», og utelater som vanlig rasespørsmålet når det er hvite som ofre.
– Den mistenkte var opprørt over Black Lives Matter og den siste tidens politiskytinger. Den mistenkte sa han ville drepe hvite mennesker, og hvite betjenter, uttalte politisjef Brown fra Dallas om snikskytteren Micah Xavier Johnson.
Les også: «Ville drepe hvite mennesker, spesielt hvite politimenn»
Oppviglerne bak terrorangrepet
USAs president Barack Obama uttrykte kort tid etter angrepet sympati med det amerikanske politiet. Egentlig burde han dog bedt om unnskyldning og avgått som president. Dette da han tidligere har hatt møter med Black Lives Matter-ledere og legitimert bevegelsen som har bidratt til å skape en hatstemning mot hvite og særskilt hvite politimenn.
Black Lives Matter-bevegelsen oppstod som en logisk og forventet reaksjon på det falske narrativ som de jødiskdominerte amerikanske massemediene de siste årene har basunert ut hver eneste gang hvite politimenn har drept en svart kriminell. Til tross for at ekstremt få politimenn dømmes for tjenestefeil, dømmes de dog likevel av mediene.
I stedet for å konstatere at svarte burde ta tak i sin overrepresentasjon i kriminalitetsstatistikken, slik at de unngår å havne i voldsomme konflikter med politiet, mener de «antirasistiske» mediene at samfunnet er rasistisk mot ikke-hvite og at svarte derfor aldri vil få noen form for rettferdighet av rettsvesenet.
Gjennom å male opp hvite som ondskapsfulle og undertrykkende rasister, skaper den kontrollerte pressen ekte rasisme hos de svarte massene, som gjerne skylder sine egne feil på «rasisme». Terrorangrepet i Dallas er helt enkelt en logisk konsekvens av det verdensbildet som de etablerte mediene sprer.
Angående bevegelsen Black Lives Matter kan det være verdt å nevne at den fikk størst gjennomslag etter opptøyene i Ferguson, som var sponset av erkesionisten George Soros.
Flerkultur eller våpen – hva er problemet?
For å gå tilbake til president Barack Obama, så velger han i sin kommentar av Dallas-angrepet å rette fokus mot skytevåpen. Antagelig kommer alle de krefter som av ulike årsaker ønsker å avvæpne den amerikanske sivilbefolkningen nå å kreve strengere våpenlovgivning for å forhindre lignende terrorangrep. Dette til tross for at det finnes et åpenbart mønster som handler om alt annet enn våpen: Radikaliserte ikke-hvite individer som dreper andre mennesker.
Problemet er ikke våpen i seg selv, men snarere den såkalte flerkulturen i USA. Det etniske og rasemessige mangfoldet er en stadig årsak til konflikter, ettersom likestilling aldri vil oppnås og misnøye og interessekonflikter vil bestå og utnyttes av oppviglere som Soros. Løsningen er altså å forkaste den flerkulturelle ideologien, samt å innføre kortsiktige og realistiske løsninger lignende de som Donald Trump har foreslått: Bygg en mur mot Mexico for å forhindre søramerikansk innvandring og forby all muslimsk innvandring. Dette må naturligvis følges opp av mer radikale tiltak, ellers vil konfliktene og volden fortsette å øke i USA, uansett hvordan landets våpenlovgivning ser ut.
Lavintensiv rasekrig – en virkelighet
Det vi kan bevitne i USA, med en radikalisert, intolerant og stadig mer voldsom minoritetskoalisjon, som angriper den hvite befolkningen, er antagelig begynnelsen på en utviklingen mot en sørafrikansk situasjon. I Sør-Afrika skylder den svarte majoriteten alle sine problemer på den hvite minoriteten, nøyaktig som i USA og Vesten. Men i Sør-Afrika har utviklingen gått lengre: De svarte er i majoritet, har full kontroll over staten og dreper hvite bønder i hopetall som de føler er urettferdig «privilegerte».
Masseinnvandringen til Europa, samt den påfølgende voldtektsepidemien og de islamistiske terrorangrepene, peker i samme retning også her: En tidligere ubehagelig og problematisk flerkultur eskalerer til en lavintensiv rasekrig der store mengder uskyldige når som helst kan bli drept i skyteepisoder og bombeangrep og hundrevis av kvinner kan bli antastet på en og samme kveld i en enkelt by.
Spørsmålet nå er: Hvor mye vold og kaos må folk oppleve før de innser at de hadde det bedre i etnisk homogene nasjoner, og begynner å kjempe for å gjenskape slike samfunn?
