HISTORIE Den 16. juli 1872 ble den norske polfareren Roald Amundsen født. Han er best kjent for å ha seilt gjennom Nordvestpassasjen og for å ha vært første mann på Sydpolen.
Den nordiske oppdagelseslysten har alltid vært stor, og de nordiske oppdagerne er mange og kjent verden over. I moderne tid finner vi blant annet finlandssvensken Adolf Erik Nordenskiöld (Nordøstpassasjen), svensken Sven Hedin (Asia) og nordmennene Thor Heyerdahl (Sør-Amerika og Påskeøya) og Fridtjof Nansen, som nådde frem til det nordligste punktet noe menneske hadde vært på til da. Disse var sin tids superstjerner – da det kreves mye av en person for å bli kjent – og mest kjent av dem alle var sannsynligvis en annen nordmann, nemlig Roald Amundsen.
Roald Amundsen ble født den 16. juli 1872 i Borgeby nær Fredrikstad i Østfold, som yngste sønn til skipsrederen Jens Amundsen og Gustava Sahlqvist. Takket være hans fars yrke kom Roald tidlig i kontakt med sjømannslivet. Den store inspirasjonskilden var ellers Fridtjof Nansen. Da Amundsen var 17 år gammel leste han Nansens bok om sine opplevelser på Grønnland og bestemte seg deretter for at han også en dag skulle være med på en av disse ishavsekspedisjonene. 21 år gammel døde hans mor (hans far døde da han var 14 år) og Roald avsluttet sine medisinstudier. Som sine tre eldre brødre valgte Roald nå båtlivet, men for å oppnå noe større – han ville være der ingen hadde vært tidligere. Drømmen om å bli oppdager utviklet seg med tiden til en form for mani. Det sies at Amundsen, akkurat som Sven Hedin, sov med åpent vindu for å herde kroppen til det kalde klimaet.
Sin første virkelige erfaring med sjømannslivet fikk han på en selfangstskute. Han tok senere styrmannseksamen i 1895, 23 år gammel, før han i 1897 deltok på Belgica-ekspedisjonen under den belgiske forskeren Adrien de Gerlache. Belgica-ekspedisjonen var den første som overvintret i Antarktis og gav Amundsen mange nyttige erfaringer for kommende ekspedisjoner. Det var også den første og eneste ekspedisjonen som Amundsen selv ikke ledet.
I 1903 ledet Amundsen sin første ekspedisjon og ble først til å seile gjennom Nordvestpassasjen mellom Atlanterhavet og Stillehavet med båten Gjøa. Båten var liten med en besetning på bare 6 mann. Da ekspedisjonen, som varte i 3 år, hadde nådd sitt mål skrev Amundsen i sin dagbok: «Nordvestpassasjen var avklart. Min guttedrøm – i det øyeblikket hadde den blitt oppnådd… jeg falt i tårer». I USA holdt Amundsen en serie foredrag og samlet sammen nok penger til å betale sin gjeld. Da han returnerte var Norge selvstendig og han ble utnevnt til norsk nasjonalhelt og fikk St. Olavs Orden av kongen.
Amundsen rettet nå blikket mot Nordpolen. På dette tidspunktet hadde han kjøpt huset Uranienborg, som han planla sine ekspedisjoner fra. Da han planla ekspedisjonen til Nordpolen hadde ikke denne blitt nådd enda. Fridtjof Nansen hadde nådd lengst, men hadde fastnet i polarisen etter å drevet et stykke med den. Amundsen tok kontakt med Nansen som lånte ham sitt skip, Fram, til dette formålet. Mens Amundsen samlet inn penger til ekspedisjonen kom i 1909 nyheten om at amerikaneren Robert Peary hadde nådd Nordpolen. I sin dagbok skrev Amundsen: «Jeg innså at jeg var nødt til å på en eller annen måte få en stor og rask suksess for å kunne opprettholde mitt rykte som forskningsreisende.»
Amundsen endret i all hemmelighet sin ekspedisjons retning til det fortsatt uoppdagede Sydpolen. Først etter at de hadde kastet loss fortalte Amundsen om det nye målet for besetningen. Men det hastet; engelskmannen Robert Falcon Scott hadde også planer om å komme først til Sydpolen, og det ble et kappløp mellom dem. Den 14. desember 1911, etter to måneders vandring på ski og hundeslede i 50 minusgrader, nådde Amundsen Sydpolen. Da Scott nådde målet fem uker senere sto et norsk flagg plantet i snøen.
Amundsen fortsatte sine ekspedisjoner. Mellom 1918 og 1920 seilte han gjennom Nordøstpassasjen og ble det andre mennesket, etter Nordenskiöld, til å klare dette. Under reisen ble han angrepet av en isbjørn, brakk beinet og ble syk.
I 1925 begynte Amundsen å bruke moderne teknikk for sine reiser. Amundsen, som hadde tatt flysertifikatet i 1914, gjorde et mislykket forsøk på å nå Nordpolen med fly. Året etter gjorde han et nytt forsøk, denne gang med luftskipet «Norge» sammen med den italienske luftskipspionéren Umberto Nobile. Etter at han landet på Nordpolen den 12. mai 1926 var Roald Amundsen, sammen med nordmannen Oscar Wisting, den første til å ha vært på begge polene.
I 1928 havarerte Umberto Nobiles luftskip Italia i nærheten av Bjørnøya ved Svalbard. Amundsen deltok på en redningsekspedisjon for å lete etter Nobile, men ble selv rammet av en flyulykke. Amundsen krasjet og det tros at han, selv om han aldri ble funnet, omkom den 18. juni 1928. Fridtjof Nansen hold en minnetale for Roald Amundsen hvor han blant annet sa:
Og så, da verket var fullført, vendte han tilbake til Ishavets vidder, der hans livsgjerning lå. Han fant en ukjent grav under isverdenens rene himmel, med evighetens vingesus gjennom rommet.
