KRONIKK Gjesteskribent Caesar maner i denne artikkelen til kamp for den nordiske rasens overlevelse.
Du selv er intet, ditt folk er alt!
Å være den nordiske rases siste håp – det er vår uvikelige skjebne!
I disse tider av bevisst og aggressivt folkeutbytte, som ikke bare hender i vårt land, men over hele Europa, ja, i hvert land hvor en hvit befolkning ennå er i flertall, må det livsavgjørende befolkningsspørsmålet tas opp!
I dag er det her i vårt land utelukkende Den nordiske motstandsbevegelsen, som vet å møte den enfoldige og vanvittige kulturmarxistiske løgnpropagandaen, at innvandringen skulle behøves! Dette da med støtte fra den falske påstanden at våre eldre, ifølge disse dårer og folkefiender, bare skulle kunne erstattes gjennom innførsel av fremmede til vårt land! Intet annet parti eller organisasjon i Norge (eller Norden) enn Den nordiske motstandsbevegelsen taler den enkle sannhet, at om bare landets kvinner hadde hatt viljen og muligheten til å føde tilstrekkelig mange barn, så skulle vårt folks antall lett ha kunnet holdes konstant, og til og med økes!
På grunn av en i hovedsak bare tilsynelatende, og til største del helt innbilte brist, og dermed også selve grunnvollen for de nordiske kvinners i dag så egennyttige, unaturlige og oftest helt ikke-eksisterende krav på »likestilling» vis-à-vis mannen, hvilke fiktive begreper så mange kvinner nå i dag tror seg å ha et større behov av enn den for den nordiske kvinnens urgamle og iboende rollen som mor og omsorgstaker for sine barn, tar ikke lengre den nordiske kvinnen sitt naturlige og medfødte ansvar for vårt folks fortsatte vel og væren.
De to illusoriske for den nordiske rasen så skadeforvoldende og naturstridige begrepene »likeverd» og »likestilling», har i disse tider, av de utspekulerte og illesinnede multikulturalistiske forkjemperne og kulturmarxistene, blitt så dypt forankret i de nordiske kvinners sinn at deres innerste, den fra våre forfedres nedarvede unike nordiske personlighet, deres evolusjonære bærere av deres egen medfødte selvbevarelsesdrift og forplantningsdrift, har blitt så kraftig korrumpert og i mange fall til og med helt ødelagt, hvis årsak ligger til grunn for at den nordiske rase nå er truet på livet.
Denne unaturlige kjønnskamp har knust den selvklare grunnen for vår nordiske sivilisasjon og biologiske overlevelse, nemlig familien! De til synes endeløse skarer av »feminister», en forskjønnende kulturmarxistisk omskrivning av disse mannshatets kolportører, som bevisst har hetset mot vårt folks fortsatte eksistens gjennom en skruppelløs propagandering for at nordiske kvinner skal abortere sine barn, for i stedet å konkurrere mot menn innenfor de av naturen gitte mannlige yrker og arbeidsoppgaver.
Den uinnskrenkede sannheten er derfor at de nordiske folk i dag uvegerlig går mot sin egen undergang, ettersom aldeles for få ublandede nordiske barn blir født! I dag er det ene og alene Den nordiske motstandsbevegelsen som har forstått og åpent uttrykker motstand mot dette. Mens Den nordiske motstandsbevegelsen sier: «Du tilhører folket, fedrelandet tilhører deg!», sier demokratene tvert om: «Du tilhører intet folk, landet tilhører alle!»
Demokratene ønsker en svak stat, styrt av en folkefiendtlig vilje, ikke av den sterke statsmakt styrt av vårt eget folks vilje som vi krever. Demokratiet selv leder således folkeutbyttet.
Demokratiet selv virker aktivt for vårt folks utslettelse. Alle de demokratiske partiene har vist seg fullstendig uskikket i å oppnå noe avgjørende i befolkningsspørsmålet. Demokratene driver i stedet en rent illhervelig folkemordspolitikk. En politikk som forsterker det allmenne moralske forfallet, og tilintetgjør vår vilje til selvforsvar mot den pågående invasjonen. En politikk som leder til splittelse av familiene, en dødelig forminskning av fødselstallet, og en bastardisering av vårt folk gjennom en forordnet raseblanding. En folkemordspolitikk som alt i dag leder til nesten en halvering av vårt folks antall for hver ny generasjon som blir født.
Det nåværende politiske system har således ikke bare bevisst sviktet med alle sine falske forslag og meningsløse foretakender for sin påståtte opprettholdelse av vår befolkning, langt mindre i å øke den. Det demokratiske systemet har i stedet driftig virket for en forminskning av folkeantallet gjennom en fri abort, og inntvingelse av kvinnen i en unaturlig jakt på en mannlig yrkeskarriere, nettopp når kvinnen er i sin mest fruktbare alder, nettopp når påfunnene »likeverd» og »likestilling» vis-à-vis mannen gjør som aller mest skade.
Når siden denne skaden har blitt gjort ugjenkallelig, da går demokratiet fra glød til flamme; det gjør alt for å underlette utenlandsk adopsjon og yrker på helt fri innvandring! I dag er det kun ett parti, én bevegelse, som har et reelt svar på hvordan vårt fødselstall, og dermed vårt folketall, kan økes, nemlig Den nordiske motstandsbevegelsen.
Det nåværende politiske systemet har utvilsomt en bevisst hensikt i å ødelegge vår nordiske rase og omsider vår folkestamme. Årsaken til dette er at det nåværende politiske systemet kontrolleres av en styrende, landsforrædersk og folkefiendtlig gruppe, og at denne gruppen kontrollerer det demokratiske styresettet gjennom sin i hovedsak totale kontroll over all massemedia, som i sin tur siden utøver kontroll over velgernes sinn og dermed hvem de stemmer på.
Til syvende og sist er det således ormen om rotta, rotta i kveilet; et kveil om folkets nakke! Det er de temmede, så veldrillede velgerne som selv garanterer, etter at de har blitt lurt av folkemordsmedia, som eies av den hatefulle, hemmelighetsfulle kabalen, at nettopp den nevnte folkefiendtlige gruppen, er den som alltid forblir ved makten!
Tross dette faktum, er det i dag bare Den nordiske motstandsbevegelsen som yter virkelig motstand mot den djevelske multikulturen, som har blitt påtvunget oss mot vår vilje, og som nå er nær ved å gjøre ende på oss alle. Den dag våre nordiske gener har blitt blandet bort, kan aldri noensinne samme intelligente, høyreiste og langskallede menneskerase med lyst hår og vakre, blå øyne gjenskapes.
Den enestående nordiske rase, som en gang for mer enn tolv tusen år siden, først tok dette nye, folketomme landet i besittelse. Det udyrkede landet som ved den tiden bokstavelig reiste seg opp fra havet, alt etter som isen langsomt smeltet, og dro seg mot nord. Vår rase vil da være borte for all tid.
At Norden ble befolket sørfra er i dag historisk bevist, dette da alle de bosetninger som vi hittil kjenner fra eldre steinalder, alle kan dateres, med de aller eldste beliggende i Skåne, og siden stadig yngre jo lengre nordover vi finner dem.
Vi vet også at de bosetningene nordover som har fått de aller eldste dateringene, ikke har vært direkte fastboende, ikke heller finner vi stort med beinrester fra rein ved de ildstedene og kokegropene som har blitt gravd ut. I stedet er det elgen som er det betydningsfulle byttedyret. Lokale steinvarianter som kvarts og kvartsitt, er i hovedsak brukt til redskaper og våpen. Noen funn har også avdekket gjenstander av flint, hvilket påviser langveisforbindelser, da flint bare finnes naturlig nærmest sørover i sørvestre Norge og Skåne.
Derfor slår vitenskapen i dag med sikkerhet fast, at den eneste opphavsbefolkningen som finnes her i Norden, er de nordiske folk og ingen andre!
Den skandinaviske halvøyen, øst over Åland og de vestligste delene av Finland, samt sørover langs Østersjøkysten til, og innbefattende Danmark, har alltid og vil forbli den nordiske rases urhjem.
Først langt, langt senere, flere tusentals år etter at de første menneskene av nordisk rase alt var blitt bofaste, rundt det som i dag er Østersjøområdet, skjedde den første innvandringen av rasefremmede folk, ved nærområdet til vårt opphavlige, isfrie geografiske område.
Et nærområde som først da hadde blitt beboelig, ettersom innlandsisen ved denne tiden hadde smeltet bort også der. Vår opphavlige, rene kjerne av nordisk rase, har alt siden da blitt utsatt for flere, stadig gjentatte bølger av rasefortrengning.
De første innvandrede folk til vårt lands dørstokk, alt i fra samer i nord, baltere og slavere i øst, samt de for oss nærbeslektede germanerne i sør, som nå i vår tid lever i fred med oss, er på ingen måte tilflyttet under bare fredelige former.
I tusener av år har vi kriget mot hverandre, og dette til tross for at vi med de fleste av våre nabofolk endatil er såpass nærbeslektede, at mange av oss må spørre for med sikkerhet å kunne vite, om det individ som står fremfor oss, er en nordmann, en svenske, en balter eller en germaner.
Hva som verre kan sies, er at de rasefremmede mennesker i vår egen tid, i en enestående bevitnet mengde, i hundretusener, trenger seg inn i vårt nordiske urhjem, helt og holdent uinnbydne av oss, men med hensikt hitimportert av den folkefiendtlige kabalen, på intet vis er oss engang beslektet! Om vi nordboere over flere tusen år var tvunget å stride og drepe for oss biologisk nærstående folk, når disse flyttet inn ved og til vårt territorium, i hvor mange titusener av år må vi da bekjempe disse nye fremmede, før vi kan leve i fred med dem? Og det da før de i mellomtiden enten trenger oss bort fra vårt eget gjenværende livsrom, eller gjennom raseblanding utsletter oss, så fort vi slipper vår vaktsomhet, eller viser oss svake?
I Baltikum fantes det for bare én generasjon tilbake i tiden, mange svensktalende svensker, og da mener jeg svensker. Hvor finnes disse svenskene i dag, de som eksempelvis var bosatt på Øsel og Dagø? Borte. Er ei mer å finne, de har forsvunnet for evig fra verdenshistorien, på samme måte som den kaspiske tigeren, som ble utryddet av muslimene en gang så sent som på slutten av 1900-tallet, har de forsvunnet fullstendig fra hele sitt tidligere livsrom. Intet spor finnes derav, hvor enn noen skulle søke dem.
Om befolkningen i disse tidligere svenske territorier, som under århundrer lå under den svenske kronen, og som bestod av mennesker av samme nordiske rase som vår, og som da talte, med unntak av sin egen særpregede svenske dialekt, samme språk som hvilken som helst daværende svenske, på bare én generasjon kan forsvinne fullstendig og helt forvises til historien, hvor ytterst få generasjoner kommer det da til å ta, før samme sak hender også oss nordiske folk som ennå lever her i Norden i dag?
Om bare ett tiår er det svenske folk i minoritet. Hva kommer da til å skje? Til sammenlikning, hva hendte serberne i Kosovo, serbernes urhjem, da de innflyttende albanerne ble majoritetsbefolkning? Hvor finnes kosovoserberne, Kosovos opphavsbefolkning, i dag?
De serbere i Kosovo som enda ikke har blitt drept eller fordrevet fra sine hjem, som de har bebodd i mange generasjoner, de lever nå som fanger i de små enklavene som simpelthen eksisterer på grunn av at de beskyttes av FN-tropper. Er det denne skjebnesvangre fremtid som også det svenske folk går i møte? Innstuet i reservater, undertrykket og borttrengt i det som en gang tilhørte dem, i deres eget land?
Det er på ingen måte første gang i menneskets historie, at høyere kulturer og hele folk forsvinner. Hvem finner i dag noen etruskere, piktere, langobardere eller ikenere, for å nevne noen? Rom var en gang verdens mektigste stat. I dag finnes bare ruiner og et utdødd språk som ingen taler, etter dette høytstående, en gang så mektige folk.
Så lenge som rasen bestod og forble ublandet, var disse kulturene livskraftige og velstående. Når raseblandingen og dermed utslettelsen av rasen påbegynte, da innleddes samtidig også den uunnværlige undergangen, hvorunder den tidligere utviklingen først avtok, for siden å opphøre helt. Bastardiseringen gjorde langsomt, men sikkert, ende på disse folk.
Hvor mange er det ikke i dag, som enfoldig tror at den brune befolkningen som nå befolker Egypt, er samme folk som en gang bygget de mektige pyramidene? Hvordan forklares det at de påståtte etterkommerne til disse tidligere høykulturer i dag befinner seg på det nivå de gjør? Intet ærlig, kunnig og hederlig menneske kan annet enn å tilskrive den forne egyptiske dronningen Nefertiti en europeisk rase. En raseskjønn, hvit kvinne hvis verdensberømte byste den dag i dag fremviser dette kongsemnes vakre ytre raseegenskaper: en svært lys hud med en tydelig nordisk ansiktsform, med lang skalle og smalt ansikt, smal nese og pent markert munn.
Å være den nordiske rases siste håp, her og nå, i vår siste fristad som ennå gjenstår for oss, en gang så frimodige og stolte nordmenn – det er vår uvikelige skjebne! Skal vi nå, etter æoner av stadig menneskelig evolusjon, til sist, uten strid, uten kamp, bare overgi hva naturen og gudene selv har skapt, og som her og nå i vår tid har blitt oss lagt i nettopp våre hender, for med vår heder forsvare og ærefullt til enhver pris bevare?
Skal vi nå til sist, uten et riktig slag, uten selv det minste sammenstøt, feigt vike til siden for de innvellende hordene av importerte folkeutbyttere?
Skal vi nå, når klokken ringer siste time inn for vår rase, endelig bøye nakken og stille ta imot fiendens avgjørende hugg, eller skal vi henimot reise oss, i lag, som et felles, veldig reisverk, i samlet, forenet berserk, og ta opp våre forfedres sverd og skjold, og kaste folkemordsregimet og deres i skyggen skjulte marionetter over en nordisk motsvarighet til Den tarpeiske klippen? Nei, mine folkekamerater, la nok være nok! La oss her i vårt nordiske folks siste skjebnetime møte fienden sammen som det sømmer seg oss, vår ærefulle historie, vår høytstående kultur og vår unike rase!
Opp til kamp mine brødre og søstre for vårt folks tilværelse!
/Caesar
Les også:
Til kamp mot folkemordet! – del 1
