HISTORIE Uten krigserklæring går nærmere 500 000 sovjetiske soldater til angrep på nabolandet Finland. Vinterkrigen starter.
I 1938 hadde Sovjet gjort det klart for den finske regjeringen at de ville lage en avtale om militær bistand mellom de to landene. Sovjet skulle bygge militærbaser på finsk jord og også ha rett til å sende sovjetiske tropper inn på finsk territorium for å møte eventuelle fiender (liknende krav ble også stilt for de baltiske landene som godtok dem, hvilket innebar at de til slutt ble annektert av Sovjetunionen og kom til å inngå i unionen frem til deres frigjøring i 1991).
Presset mot Finland fortsatte også i 1939 der følgende krav ble presentert:
- Lappvik skulle utleies som ankerplass for den sovjetiske flåten.
- Flere øyer i Finskebukta skulle overgis til Sovjet.
- Fellesgrensen på Det karelske nes skulle justeres vestover.
- Alle finske festninger på Det karelske nes skulle ødelegges.
- Finland skulle også overgi deler av Fiskerhalvøya til Sovjet.
Som erstatning for de tapte landområdene skulle Finland få tillatelse til å befeste Åland og beholde landområdene i Øst-Karelen. Den finske forhandlingsdelegasjonen kunne tenke seg visse mindre grensejusteringer, men motsatte seg en Sovjetisk marinebase på finsk territorium. Stalin gjorde det klart for finnene at kravene ikke var diskuterbare, og i ettertid kan man se at kravene og forhandlingene ikke var mer enn et røykteppe da det virkelige målet var å okkupere hele Finland.
Dagene før krigsutbruddet iscenesatte Sovjet et artilleriangrep mot byen Mainila, der egne styrker var stasjonert. Finnene fikk skylden for angrepet, og ifølge sovjetiske kilder ble 4 soldater drept. Sovjet hadde fått den unnskyldningen de trengte for det planlagte angrepet på Finland.
Den 30. november 1939 angrep Sovjetunionen Finland uten tidligere krigserklæring. De sovjetiske styrkene som ble satt inn i angrepet besto av: 4 armeer med 24 divisjoner, 6 panserbrigader og diverse andre styrker bestående av totalt over 500 000 soldater med støtte av cirka 2000 panserfartøy, 2000 artillerikanoner og omtrent 600 fly. Finland kunne på tidspunktet mobilisere ca. 200 000 soldater organisert i 9 divisjoner støttet av 32 stridsvogner og 119 fly. Det finske forsvaret ble styrt av den nyutnevnte øverstkommanderende Gustaf Mannerheim, som talte til landets tropper ved krigsutbruddet:
Finlands tapre soldater! Jeg går til denne oppgaven i en stund da vår erkefiende enda en gang overfaller vårt land. Tillit til sin leder er det første vilkåret for suksess. Dere kjenner meg og jeg kjenner dere og vet at alle i rekkene er klare til å utfylle sin plikt helt inn i døden. Denne krigen er ikke annet enn frihetskrigens fortsettelse og siste akt. Vi skal kjempe for våre hjem, vår tro og vårt Fedreland
Angrepet startet med at sovjetiske tropper gikk over grensen på Det karelske nes, der også fokuset for det sovjetiske angrepet lå. Den finske ledelsen ble overrasket over hvor mange styrker som ble konsentrert til de få veiene som fantes i området, men etter at den første forvirringen hadde lagt seg tilpasset de seg raskt til den gjeldende situasjonen. Den finske taktikken gikk ut på å med raske, mobile styrker utrustet med ski stoppe opp og dele de store sovjetiske motoriserte troppene til mindre grupper for å senere samle og ødelegge disse gruppene én etter én. Den finske taktikken var så vellykket at de ved årsskiftet fullstendig hadde stoppet opp den sovjetiske offensiven.
Allerede før vinterkrigen brøt ut hadde forberedelser for opprettelsen av en svensk frivillighetsstyrke startet. Totalt kom over 12 000 menn til å frivillig meldte seg for å hjelpe Finland i deres utsatte posisjon. 8260 av disse ble godtatt, utrustet og satt inn for å avløse finske styrker rundt Märkäjärvi den 26. februar 1940.
Etter 105 dagers heroisk kamp sluttet krigen med en bitter fred for Finlands del. Finland mistet store landområder til Sovjet, 22 451 falt i strid og 45 384 ble såret. I tillegg kommer 1406 savnede soldater. De sovjetiske tapene oppgis til 450 000 sårede og falne menn.
Frihetskamp kommer tilbake med flere artikler om emnet.
