HISTORIE Frontkjemperen Arthur Qvist var leder av Den norske legion, og den nordmannen som hadde høyest grad, Obersturmbannführer, i Waffen-SS.
Arthur Qvist (også stavet Quist) ble født den 17. februar 1896 i Oslo. Før Qvist ble et kjent navn i militære kretser var han konkurranse-rytter. I 1928 deltok han i OL i Amsterdam, der han vant olympisk sølvmedalje i lag-feltritt, en militær gren av ridesporten. Han konkurrerte også i 1936 i OL i Berlin i dressur og sprangridning.
Qvist satset senere på en karriere i militæret og ble major i den norske hæren. I juni 1941 sluttet han seg til Den norske legion som da ble opprettet. Den norske legion var en militær avdeling i Waffen-SS bestående av norske soldater, og utkjempet harde kamper på østfronten, nær Leningrad, i 1941-1943.
Qvist ble raskt utnevnt til major også i Den norske legion. Etter å ha tjenestegjort i legionens stab i et halvt års tid ble han i desember dets leder. Den daværende staben i Den norske legion hadde da blitt oppløst etter bråk med tyskerne om hvem som skulle styre. Tyskerne ville ha tysk ledelse, mens nordmennene ville ha en helnorsk enhet. Arthur Qvist ble satt inn som leder for å hevde norske interesser.
Qvist lykkes i stor grad med dette, men måtte gi etter angående Den norske legions utplassering. Legionen skulle egentlig bli satt inn i Finland for å bekjempe bolsjevikene der, men ble i stedet plassert på østfronten ved Leningrad. Grunnen til dette skal ha vært at det på tysk og finsk side var fryktet at Vidkun Quisling hadde territorialkrav på visse finske områder.
I februar 1942 ankom Den norske legion området rundt Leningrad, og i mars avløste de tyske forband ved frontlinjen i Puschkin. Den norske legion forsvarte det beleirede Leningrad og fikk tidlig et godt rykte. Legionen hadde fronttjeneste til mars 1943 da kontrakten gikk ut og de norske soldatene tilsluttet seg til SS-Panzer-Grenadier-Regiment 23 «Norge» eller returnerte til Norge. 160 norske legionærer falt under disse kampene.
En av de som overlevde var Arthur Qvist. Han ble dekorert med Jernkorset av 1. klasse og 2. klasse for tapperhet i strid, samt Østfrontmedaljen. Han hadde også oppnådd graden SS-Obersturmbannführer (tilsvarer oberstløytnant) og var dermed, sammen med Egil Hoel, den nordmannen som hadde oppnådd høyest grad i Waffen-SS.
Etter krigen ble den norske krigshelten Qvist dømt til ti års fengsel for sin tjenestegjøring i Den norske legion og Nasjonal Samlings organisasjon Hirden.
