HISTORIE Da tyske tropper den 9. juni 1944 gjenerobret byen Tulle i Frankrike gjorde soldatene en makaber oppdagelse, da de fant de skjendede likene av 114 tyske soldater som hadde blitt myrdet og torturert av terrorister.
Da de vestallierte landsteg i Frankrike den 6. juni 1944 trappet de kommunistiske terrorgruppene i landet opp sine kampanjer mot de tyske soldatene og sivilbefolkningen. De fikk støtte fra de alliertes hovedkvarter som ved invasjonen proklamerte at disse terroristene var del av de vanlige franske styrkene. Proklamasjonen var dog ensidig og i lovens forstand ugyldig da terroristene, som ble kalt for maquis, veldig sjelden fulgte Haag-konvensjonene.
I de midtre og søndre delene av Frankrike besto en stor del av disse terroristene av utlendinger. Blant annet fantes det kommunister fra Spania og Polen, og det var også noen fra Sovjetunionen.
Mellom den 7. og 8. juni hadde garnisonen i byen Tulle i Frankrike blitt angrepet av disse maquis-styrkene. De tyske troppene tilhørte det 95. sikkerhetsregimentet og var egentlig ikke fronttropper, og ble raskt beseiret.
40 av disse soldatene hadde under kampene blitt drevet tilbake og hadde barrikadert seg i byens skole. Da terroristene inntok byen omringet de skolen og ba tyskerne der inne om å gi opp. Terroristene lovet at tyskerne ikke skulle bli skadet, men bli tatt til fange.
SS-divisjon Das Reich var ved invasjonen stasjonert i nærheten av Tulle, og samme dag begynte marsjen mot invasjonsområdet. Den 9. juni angrep og gjenerobret divisjonens rekognoseringsbataljon Tulle. Da de rullet inn i byen gjorde SS-mennene en grusom oppdagelse: De fant de lemlestede likene av over 40 av sine våpenbrødre.
De døde tyske soldatene hadde spor av forferdelig tortur, og mange hadde fått øynene stukket ut. Et stort antall hadde også fått hodeskallen knust.
Øyenvitner fortalte at terroristene hadde brukt tunge lastebilder for å gjentatte ganger kjøre over soldater som fortsatt var i live. Kvinnelige terrorister hadde skjendet lik slik at mange av de døde ikke kunne identifiseres. På flere lik hadde kjønnsorganene blitt skåret av og stappet inn i munnen på de døde. Det ble også funnet lik som hadde blitt gnidd inn med avføring.
På en av de falne ble det funnet hull borret i hælene, hvor rep hadde blitt festet og man deretter hadde slept personen til døde. På mange av de falne ble det funnet opptil seks kulehull gjennom føttene.
To av byens prester vitnet om at 10–12 tyske soldater hadde blitt skutt oppstilt mot kirkemuren. Alle sporene etter torturen ble dokumentert av divisjonens sanitetskompani og rapportert til hovedkvarteret. Senere fikk de greie på at ytterligere 62 tyske soldater hadde blitt myrdet i nærheten av Tulle. Sammenlagt ble mist 114 tyske soldater myrdet i området rundt byen.
Med hjelp av vitner fra lokalbefolkningen i Tulle klarte de tyske myndighetene å identifisere 120 terrorister som hadde gjemt seg blant sivilbefolkningen. De fleste av dem var spanske og franske kommunister som ikke bodde i byen. Byens borgermester hjalp til med identifiseringen. Av disse 120 ble 98 personer dømt til døden for krigsforbrytelser og henrettet med henging på stedet.
De franske myndighetene skrev en rapport om hendelsene i Tulle til «domstolen» i Nürnberg, som ikke hadde noen referanser til de myrdede tyske soldatene. Massakren i Tulle hadde i stedet blitt forvandlet til en tysk forbrytelse mot uskyldige franske sivile.
