KOMMENTAR Anti-hvit ideologi har ødelagt potensialet venstresiden har til å utgjøre noen positiv kraft i vestlige land at det minste den kan gjøre er å krype inn i et hull og dø.
Venstresidens fall har vært litt av et skue å bivåne. På mange måter føles det bare som det har gått et øyeblikk siden BLM-mobben og venstrevendte anarkister brente USAs byer i en implisitt kollektiv straffeaksjon mot det hvite Amerika, foran knelende politi mens den oransje mannen gjemte seg i en bunker under det hvite hus. I dag, bare fem år senere, er den samme venstresiden redusert til en tilstand av fullstendig maktesløshet og impotens mens den oransje mannen slår nådeløst ned på pro-palestinske demonstranter og demonterer de finansielle strukturene som i lang tid har utgjort den nye venstresidens ryggrad. Etter å ha skyggebokset mot et imaginært «hvit-mannlig-cis» kapitalistisk system i et halvt århundre snublet den liberale venstreaktivisten endelig inn i genuin opposisjon mot den ekte maktstrukturen bak det jødiske-amerikanske imperiet over folkemordet i Gaza, og ble med ett tordnende slag slått i bakken og redusert til et klynkende spedbarn.
Og likevel har venstrevendte bare så vidt begynt å kjenne på hvor impotente og irrelevante de er uten jødisk finansiell og kulturell støtte, hvilket akselerer i en høyrevridd og ultra-sionistisk retning for hver dag som går.
For å forstå hvordan vi endte opp her, så må vi gå tilbake til studentdemonstrasjonene i 1968, hvilket utgjorde et veiskille for radikal venstrevendt politikk. Gammel klassepolitikk og ortodoks marxisme rettet mot arbeiderklassen ble sakte men sikkert forlatt til fordel for desentralisert, libertariansk sosialisme, anarkisme og kulturell revolusjon. Studenter, minoriteter og såkalte marginaliserte grupper (ergo, mennesker med avvikende seksuelle vaner mobilisert under sosiale konstruksjoner som «homofil» og «trans»). Feminisme, anti-rasisme og pro-LHBT skiftet fokuset fra anti-kapitalisme til individ-fokusert personlig og kulturell frigjøring og den hvite heteroseksuelle mannen ble undertrykkeren, uavhengig av hans klassetilhørighet eller materielle/politiske makt. Det faktum at jødiske intellektuelle som Herbert Marcuse og Daniel Cohn-Bendit var sentrale i å skifte dette fokuset vekk fra prinsipiell og fokusert anti-kapitalisme samtidig som jødiske navn i stadig større grad dominerte den vestlige kapitalistiske klassen var selvfølgelig bare et sammentreff.
Uansett så førte disse ideologiske strømningene til de rigide anti-hvite holdningene som i dag gjennomsyrer venstrevendt politikk. Denne nyeste versjonen av det vil være lettest gjenkjennelige som «SJW-hysteriet» fra 2010-årene som senere ble omdøpt til «woke». Den sentrale forestillingen bak denne ideologien er at hvite/europeere er unikt moralsk underlegne på grunn av påståtte unike forbrytelser i løpet av de siste 500 årene og dermed unikt nektet å engasjere seg i kollektivistisk politisk organisering for sine rase-, etniske og klassemessige interesser. Denne implisitte antagelsen om at hvite er fundamentalt moralsk underlegne er selvfølgelig langt mer rasistisk i en konvensjonell forstand enn å påpeke forskjeller i IQ på gruppenivå mellom hvite og afrikanere, men venstrevendte konfronteres selvfølgelig aldri med dette da konservative i realiteten deler denne holdningen.
Dette kompliseres ytterligere av venstrevendte og sosialdemokraters ide om «internasjonal solidaritet», hvilket er at ideen om at arbeidere, marginaliserte grupper og progressive krefter på tvers av landegrenser deler felles utfordringer og bør støtte hverandre i å oppnå sosial rettferdighet, likhet og demokrati.
Dette er, mildt sagt, et tilbakestående og infantilt konsept som ikke tåler den mildeste empiriske og ikke-ideologiske granskning. Denne såkalte internasjonale solidariteten eksisterer utelukkende i fantasien til blåøyde ideologiske idioter motivert av en pseudo-kristen moralsk narsissisme basert på en dysfunksjonell besettelse av å bli sett på som et godt menneske, hvilket er den fundamentale psykologiske svakheten til venstrevendte som utnyttes for å gjøre dem til nyttige idioter.
Internasjonal solidaritet kan ikke eksistere fordi mennesker fra forskjellige nasjoner har forskjellige, og som regel konkurrerende, interesser. Den massive ekspansjonen av den kinesiske økonomien vi har observert de siste tiårene kunne aldri ha funnet sted uten en samtidig industriell uthuling av Europa. Det faktum at du i dag har britiske familier som lever i generasjonsoverskridende fattigdom i Nord-England, fødestedet til den industrielle revolusjonen, er direkte knyttet til den ultra-raske fremveksten av den kinesiske middelklassen. En families tap er en annens gevinst på den andre siden av kloden? Påpeker jeg dette på grunn av en underliggende forbitrelse rettet mot kinesere? Selvfølgelig ikke. Jeg er forbitret over det faktum at jeg som en hvit/europeisk person unikt benektes en politisk kraft som representerer mine interesser.
Venstrevendte snakker som solidaritet og samarbeid mellom grupper, men i realiteten forlanger de ensidig selvoppofrelse fra hvite til fordel for ikke-hvite innvandrere, som de stiller ingen krav til utenom å akseptere homofile rettigheter. Hvite står nederst i hierarkiet i regnbuekoalisjonen, og vår eksistens anerkjennes bare når vi skal angripes. Vi holdes til en absurd standard hvor vi beordres til å være fullstendig tolerante og ikke vise noen normale menneskelige tendenser til biaser eller fordommer, en standard som ingen av de ikke-hvite innvandringsgruppene selv kunne møte (hvilket er en kontradiksjon ettersom vi kan ikke være likeverdige og holdes til forskjellige standarder samtidig). Og hvilken gevinst er deres mer pro-sosiale økonomiske politikk for meg som en hvit mann hvis jeg må dele velferdsgodene med en endeløs strøm av ikke-hvite innvandrere? Hvis jeg får 1% mer av kaka, men må dele den med en evig voksende masse av fremmede, så vil jeg etter all sannsynlighet ende opp på et dårligere sted enn jeg begynte.
Masseinnvandring er demografisk klassekrig som driver opp prisen på essensielle nødvendigheter som boliger (hvilket beriker den stadig smalere privilegert kapitalistklassen de hevder hevder å være i opposisjon til) samtidig som den driver ned forhandlingskraften til arbeiderklassen, hvilket er basert på evnen til å kontrollere tilgangen til arbeidskraft og som systematisk undergraves når kapitalistiske krefter kan hente inn ikke-hvite fra den tredje verden som vil jobbe for mindre ettersom det fremdeles er en netto oppgradering for dem, ettersom de får tilgang til alle godene et hvitt samfunn tilbyr, samtidig som de har null solidaritet med de innfødte.
Hvordan forklarer venstrevendte at økt mangfold nærmest universalt korrelerer med økt kapitalistisk makt og større ulikheter? Det er den samme trenden uansett hvor du vender blikket: Skandinavia, USA, England, Frankrike, osv. Alle disse landene var mer rettferdige og egalitære for 50 år siden da de var hvite. Det er intet sammentreff at revolusjonene i 1848 som markerte begynnelsen på nasjonalistisk og sosialistisk kamp fant sted i homogene land. Ettersom sekulariseringen og nasjonalistisk bevissthet økte ble det til slutt umulig for aristokratiet å slå ned på majoritetens krav om mer rettferdig behandling. Men spol fram til nåtiden og du kan se at konservative partier har oppnådd betydelig suksess de siste tiårene med å dekonstruere velferdsstaten, privatisering av det offentlige og å få en betydelig del av de lavere sosioøkonomiske sjiktene til å stemme mot sine egne økonomiske interesser. Hvorfor har de klart det nå når det var umulig før? Fordi da vi var hvite homogene land var det mye vanskeligere å bryte med klassesolidariteten. Men i dag, når du har en pakistansk familie i det ene nabohuset og en somalisk i det andre, som du ikke har noe til felles eller noen genuin følelse av solidaritet med, så vil flere og flere gjøre dette regnestykket og komme frem til at det er bedre å stemme for lavere skatter og klore til seg det man kan. Dere beskylder nasjonalister for å bruke «rasisme» for å splitte arbeider-, og middelklassen, men i realiteten er det dere som har medvirket til splittelse ved å gjøre populasjonen til et inkoherent lappeteppe av et utall raser, etnisiteter, religioner og falske seksuelle identiteter som har null håp om å organisere seg for å oppnå noe som helst.
Den enste grunnen til at venstresiden har overlevd så lenge er at den har et monopol på anti-kapitalistisk og egalitær økonomisk politikk, takket være at fascismen ble systematisk fjernet fra spillebrettet etter 1945. Og så lenge dere fortsetter å signalisere anti-hvitt hat så er det eneste konservative behøver å gjøre å blåse noen «rasistiske» hundefløyter i opptakten til det neste valget, og en betydelig del av befolkningen vil stemme på dem bare for å terge dere, ergo Donald Trump 2024. Og alt dere har gjort så langt er å opptre selvtilfreds over hvor dum den oransje mannen er, men hvis han er så dum og likevel slo dere så lett, hva sier det om dere?
I tiår etter tiår etter tiår har venstreorienterte hatt ubegrenset tilgang til det offentlige rom, fullstendig fri for den typen sensur som noen som meg møter hver eneste dag, og dere har ikke gjort en dritt med det. Vi lever i en tid definert av så raskt voksende økonomisk ulikhet og drastisk ekspansjon av kapitalistisk makt at man kan komme med et seriøst argument for at vi er på vei inn i en ny føydalistisk æra. Hvis verdenssynet deres var korrekt så skulle dere ha klart å mobilisere massene for å slå tilbake mot dette for lenge siden. En person med et granulom av ydmykhet og selvbevissthet ville ha observert dette faktumet og tenkt tanken: «Er det mulig at verdenssynet mitt rett og slett er feil?»
Vi er godt over ti år inne i en prosess der venstreorientert ideologi som en politisk og kulturell kraft har gjort lite annet enn å pisse på hvite menn, fullstendig uavhengig av deres sosioøkonomiske status eller om de har noen faktisk objektiv makt eller reell elitestatus. Og hva har dere oppnådd med dette? Jo, dere har servert en hel generasjon med unge hvite menn på sølvfat til den mest tilbakestående versjonen av konservativ hjerneråte som noensinne har eksistert, sentrert rundt en personkult rundt en oransje reality-TV-personlighet som knapt kan snakke på barneskolenivå. Fordi dere og hva dere representerer er så irriterende og frastøtende at halve befolkningen er villig til å nedverdige seg selv til det nivået bare for å terge dere.
Den eto-masochistiske, rase-egalitære kosmopolitiske venstrevendte er i dag den mest irrelevante figuren i det politiske landskapet. Deres eksistens er fullstendig definert av å være en nyttig idiot for kapitalismen, og det eneste dere får igjen for det er oppfyllelsen av en fullstendig ufortjent følelse av moralsk narsissisme. Anti-hvit ideologi har ødelagt deres politiske prosjekt, uten mulighet for reparasjon. Dere er grunnen til at «sosialisme» i dag har en overordnet negativ konnotasjon for så mange i vesten på grunn av hva dere har assosiert ordet med. Det dere gjør kan aldri lykkes fordi det er i direkte opposisjon til den empiriske virkelighet om hvordan verden faktisk fungerer; ved å nekte å innrømme dette så er dere direkte medskyldige i å opprettholde undertrykkelse og økonomisk ulikhet, så vel som å fungere som portvoktere mot enhver politisk aktør med et antikapitalistisk prosjekt som faktisk har en sjanse for å fungere.
Mitt råd til dere? Hvis dere ikke akter å lære av deres feil etter 2024 så kommer dere aldri til å gjøre det, og hvis dere ikke er seriøse om å bli en ekte antikapitalistisk kraft igjen så er det minste dere kan gjøre å komme dere ut av veien for de av oss som er det.
