AMERIKA Den falmende stormaktens dusør på Venezuelas president, innenriksminister og forsvarsminister er ledsaget av Canadas, EUs og Storbritannias sanksjoner mot landet.
Foto: Jeso Carneiro. (CC BY-NC 2.0).
Samtidig som Venezuelas president Nicolás Maduro ble satt inn for en tredje seksårsperiode på fredag, kunngjorde USA at de nå vil betale 275 millioner norske kroner (25 millioner dollar) til den som kommer med informasjon som muliggjør «narkoterroristens» arrestasjon – en økning på 110 millioner kroner sammenlignet med før. På samme prisliste står også innenriksminister Diosdado Cabello og forsvarsminister Vladimir Padrino, hver med en prislapp på rundt 165 millioner kroner.
EU kunngjorde samme dag at de fornyet sine «restriktive tiltak» mot Venezuela på grunn av landets «mangel på fremgang … som fører til gjenopprettelse av demokrati og rettsstatsprinsippet». Unionen sanksjonerte også ytterligere 15 venezuelanske tjenestemenn.
Sanksjonene som Canada innførte samme dag ble beskrevet av landets utenriksminister Mélanie Joly som «et svar på Maduros skamløse handlinger», og la til at landet hennes «ikke vil tolerere erosjonen av den demokratiske prosessen eller undertrykkelsen av borgere som søker å uttrykke sine rettigheter».
Storbritannia sluttet seg til den ovennevnte gruppen ved å innføre sanksjoner mot 15 høytstående venezuelanske tjenestemenn, inkludert dommere, sikkerhetsstyrker og militært personell.
CIA og spanske CNI anklages
Maduro og hans regjering har gjentatte ganger benektet anklagene fra vestlige land og opposisjonsledere mot deres land og dets styre. I fjor rettet Venezuelas innenriksminister i stedet anklager mot CIA og Spanias etterretningstjeneste CNI – angående planlegging av et attentatforsøk på landets president. Samtidig ble flere utenlandske statsborgere arrestert i det latinamerikanske landet mistenkt for å forsøke å destabilisere regjeringen.
