Regjeringen vil gjeninnføre plikt til å bygge tilfluktsrom

NORGE Regjeringen foreslår å gjeninnføre plikten til å bygge tilfluktsrom i nye bygg over 1000 kvadratmeter. Forslaget kommer som en del av en ny stortingsmelding om totalberedskap, og er motivert av den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) presenterte i dag en ny stortingsmelding om totalberedskap sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Meldingen inneholder flere tiltak for å styrke Norges beredskap, inkludert en gjeninnføring av kravet om tilfluktsrom som ble opphevet i 1998.

Norges involvering i Ukrainakonflikten har vært en viktig faktor i beslutningen om å gjeninnføre kravet om tilfluktsrom. Mehl påpeker at konflikten har vist hvordan tilfluktsrom redder liv, og at dette må bli en del av Norges beredskap fremover.

– Det er mer usikkert rundt oss. Vi må ta vare på sivilbefolkningen, i tilfelle det skulle bli en «verstefallsituasjon» med krig eller væpnet angrep. Da er tilfluktsrom ett av vernetiltakene vi trenger, sier Mehl.

Forslaget innebærer to typer tilfluktsrom: avanserte rom som beskytter mot kjemiske, biologiske og radioaktive trusler, og enklere rom som kan være parkeringskjellere eller underjordiske anlegg som beskytter mot konvensjonelle våpen.

Kravet vil gjelde for både offentlige og private bygg over 1000 kvadratmeter, inkludert skoler, barnehager og sykehus. Dette kan føre til økte byggekostnader, med en estimert kostnad på rundt 30 000 kroner per personplass. Regningen vil til syvende og sist havne hos dem som kjøper nybygde leiligheter etter 1. januar 2026.

Lars Jacob Hiim, toppsjef i Boligprodusentenes forening, uttrykker forståelse for behovet, men understreker viktigheten av at kostnadene ikke belastes individuelle boligprosjekter.

– Det er viktig at dette ikke blir en kostnad som blir påført hvert enkelt boligprosjekt, fordi det er allerede altfor dyrt å bygge nye boliger. Så her må vi finne en måte som samfunnet kan ta kostnaden, sier Hiim.