HISTORIE Den 24. mai 1902 ble Austin App født, en pionér innen historierevisjonismen. Hans viktigste bidrag til forskningen er skriften «Ravishing the Women of Conquered Europe» som omhandlet de alliertes massevoldtekter.
Etter andre verdenskrig var det mange steder forbudt, og i blant forbundet med livsfare, å uttrykke sympatier for nasjonalsosialismen. På denne tiden arbeidet i stedet de som er allment kjent som revisjonister for å gi et sannferdig bilde av andre verdenskrig. Revisjonistene har i flere tiår undersøkt seiersmaktenes versjon av «holocaust»; de har avslørt at et av de viktigste bevisene for det såkalte holocaust er et bedrageri, de har gransket Rudolf Höss’ tilståelser som ble fremkallet av de allierte gjennom tortur, avslørt at de «autentiske gasskamrene» som finnes i Auschwitz ble bygget etter krigen og mye annet.
I dag vet vi også at opp mot fem millioner tyske kvinner ble voldtatt etter andre verdenskrig av allierte soldater. Cornelius Ryan, en «anerkjent» historiker, tok i sin bok
Austin App ble født den 24. mai 1902 i Wisconsin, USA. I voksen alder ble han professor i litteratur og engelsk. Han var sønnen til en tysk emigrant, lærte seg tysk hjemme og engasjerte seg tidlig for det tyske folket. Han var motstander av såvel første som andre verdenskrig, som begge ble ført mot Tyskland.
Etter andre verdenskrig, i en tid da propagandaen jobbet på høygir for å fremstille det tyske folket og nasjonalsosialismen som ondskapen selv, ble Austin App historierevisjonist. Hans viktigste bidrag til forskningen på andre verdenskrig er den første skriften han skrev,
Etter krigens slutt var det mange fortellinger om overgrepene som de allierte soldatene begikk mot tyske kvinner – fortellinger som ingen historikere eller medier virket å ville skrive om. I
App viste at selv om den røde armés soldater – påheiet av den jødiske propagandisten lya Ehrenburg i sluttfasen av krigen – var de som hovedsakelig var skyldige i overgrepene, ble det også begått voldtekter og gruppevoldtekter av amerikanske, britiske og franske soldater. Dette skyldtes, ifølge App, alliert hatpropaganda og innstillingen og sjargongen som de allierte offiserene anvendte seg av mot de okkuperte tyskerne og som ble spredt nedover til soldatene. Tyskerne ble utmalt som ikke-mennesker som man kunne plyndre og voldta.
App siterer i sin skrift en senior militærmann i München som uttalte følgende: «Rettigheter! Dere har ingen rettigheter. Dere er erobret, forstår dere?» Den amerikanske admiralen William Halsey mente følgende om de beseirede: «Jeg hater japper. Jeg sier til dere menn at hvis jeg møter en gravid japansk kvinne, så sparker jeg henne i magen.» Denne typen sjargong fra alliert befal bidro, anså App, til at massevoldtekter av kvinner og andre overgrep kunne finne sted. App gjengir i sin tekst hva et øyenvitne fra Danzig fortalte: «De voldtok også åtte år gamle jenter og skjøt guttene som forsøkte å forsvare sine mødre.»
App belyser i teksten også et vitnemål fra det amerikanske senatet den 17. juli 1945 om da franske kolonialtropper (svarte) under Eisenhowers ledelse kom til Stuttgart og «stengte kvinner og barn inne i undergangene og voldtok 2 000 av dem». Ved et annet tilfelle ble 100 nonner voldtatt av sovjetiske soldater. «Forestill dere hvordan den amerikanske pressen ville ha skreket», skriver App, «om tyskerne hadde voldtatt nonner! Men de gjorde ikke det. Denne grusomheten ble overlatt til våre med-okkupanter av det tyske folket».
Austin App var også en av de første til å arbeide med holocaustrevisjonisme, hvilket skjedde i den 28 sider lange teksten
1. Emigrasjon, ikke utryddelse, var den tyske planen for å løse jødespørsmålet.
2. Det finnes ingen bevis for at jøder ble gasset i Auschwitz eller noen annen konsentrasjonsleir.
3. Jøder som døde i pogromer og de som forsvant befant seg i territorium som var under sovjetisk kontroll og ikke tysk.
4. Majoriteten av jødene som påstås å ha blitt drept var partisaner, spioner og kriminelle.
5. Hvis det finnes det minste bevis for at «holocaust» har funnet sted ville Israel åpne arkivene for historikere.
6. Jødene og media har aldri presentert et eneste gyldig bevis for at «holocaust» har funnet sted. I beste fall har de mistolket og feilsitert dokumenter og uttalelser fra personer som har snakket om ting de ikke har hatt tilstrekkelig høy posisjon til å kjenne til.
7. Bevisbyrden for «seks millioner» bør ligge på anklageren, ikke de anklagede. Dette er et prinsipp for all sivilisert lovstiftning.
8. Holocausttroende historikere har «latterlig store» forskjeller i sine berekninger av antallet ofre.
Austin App ble snart brennmerket som antisemitt, baksnakket og jaget av den jødiske lobbyorganisasjonen Anti-Defamation League. App lot seg imidlertid ikke kue, men forble en sannhetssøker hele sitt liv.
Han gav ut 21 tekster og bøker samt publiserte en mengde artikler. App skal også ha bidratt til at Institute for Historicial Review (IHR) ble opprettet. To år etter Apps bok
Austin App gikk bort i 1984. I løpet av sine siste år uttrykte denne revisjonismepionéren glede over å kunne bevitne den eksplosjonsartede utviklingen i såvel prestasjoner som interesse for revisjonistiske studier av alle aspekter omkring andre verdenskrig.