MEDIA En analyse av de siste ti årenes eierskap i nyhetsselskaper i Sverige viser at noen få store konsern eier stadig mer av markedet.
Foto: Pixabay.com (Public Domain)
Tobias Lindberg er forsker ved Nordicom, et senter for medieforskning ved Göteborgs universitet, og har gjennomført en analyse av eierskapet i det svenske nyhetsmarkedet de siste ti årene. Den største endringen er at stadig flere tar del i nyheter digitalt nå sammenlignet med 2014. Dette har ført til at selskapene som pleide å annonsere i tradisjonelle svenske medier «følger kundene» og begynner å annonsere på plattformer som Facebook og Google hvor det er hard konkurranse. Lindberg er sikker på at denne trenden vil fortsette.
Uten annonsørenes penger ble det vanskelig for mindre medieselskaper å overleve, spesielt når det krevde kostbar digitalisering for å tiltrekke seg lesere, og de ble kjøpt opp av større selskaper og senere store konserner. Dette gjelder spesielt for avisbransjen, der noen få store konsern har kjøpt opp de fleste av de mer enn 140 dagsavisene i Sverige. En annen konsekvens av konsernene er at utenlandsk eierskap har økt etter hvert som de norske avisselskapene Schibstedt, Amedia og Polaris har kjøpt opp deler av markedet.
– Bare siden 1990 har antall eierselskaper i det svenske avismarkedet gått ned fra 130 til færre enn 60 i dag. En stor del av denne reduksjonen har skjedd de siste ti årene, sier Tobias Lindberg.
Studien sier blant annet: «I 2022 ble mange av de mest sentrale beslutningene i det svenske avismarkedet tatt ved bare tre hovedkontorer; lokalisert i Norrköping og Stockholm i Sverige og Oslo i Norge. Så mye som 85 prosent av markedets omsetning i 2022 var konsentrert til eiere i Norrköping, Oslo og Stockholm.»
Lindberg ser risikoer ved er slikt konsentrert eierskap, som at alle medier har samme syn på hva som er nyheter og hvordan de skal jobbe, noe som kan føre til at alle får samme tilbud. Det kan også være vanskeligere å nå ut med meninger som avviker fra det som anses som «riktig». I tillegg kan folk miste interessen for det som presenteres i media om for eksempel politikk eller økonomi hvis de oppleves som for intetsigende og følger strømmen for mye.
