VITENSKAP To personer har blitt tildelt Nobelprisen i medisin for oppdagelsen av mikroRNA og dets rolle i reguleringen av genuttrykk. Deres forskning har gitt innsikt i hvordan celler styrer hvilke gener som skal aktiveres eller slås av, noe som har hatt stor betydning for forståelsen av organismers utvikling.
Victor Ambros og Gary Ruvkun har i år blitt tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sin banebrytende oppdagelse av mikroRNA og dets avgjørende rolle i post-transkripsjonell genregulering.
Ambros, en utviklingsbiolog, og Ruvkun, en molekylærbiolog, identifiserte mikroRNA – små molekyler som viste seg å være avgjørende for å kontrollere genuttrykk i celler. De oppdaget at mikroRNA styrer når spesifikke gener skal aktiveres for å for eksempel omdanne en stamcelle til en nervecelle eller en muskelcelle, og når disse genene skal slås av.
Jon Lundberg, medlem av Nobelforsamlingen ved Karolinska Institutet, forklarte viktigheten av oppdagelsen i SVTs sending:
– Denne tildelingen handler om en svært viktig reguleringsmekanisme som tidligere var ukjent. Det forklarer i utgangspunktet hvorfor en levercelle blir en levercelle og ikke en annen type celle.
Stor betydning for flercellede organismer
Denne mekanismen var avgjørende for utviklingen av flercellede organismer, og markerte et viktig skritt i evolusjonen. Selv om oppdagelsen ble gjort gjennom studier på den millimeterlange rundormen C. elegans, en modellorganisme som allerede har ført til flere Nobelpriser, hadde den liten innvirkning på den tiden. Mange forskere mente at mekanismen kunne være unik for C. elegans og derfor manglet relevans for mer komplekse organismer.
Ambros og Ruvkun gjorde sine oppdagelser uavhengig av hverandre, men kom i kontakt og kunne gjennom samarbeid sammenligne sine resultater. Selv om de publiserte sine funn i 1993, var responsen fra forskerverdenen innledningsvis laber. Først i år 2000 kunne Ruvkuns forskergruppe vise at samme type mikroRNA-basert genregulering forekom i dyreriket – inkludert hos mennesker. Det var da deres arbeid fikk den store anerkjennelsen, og de banet vei for den moderne forskningen om mikroRNA og dets betydning for biologisk mangfold og sykdomsmekanismer.
