HISTORIE Den 12. mai 1933 beskriver Völkischer Beobachter bokbålet i Tyskland utfra den tyske ledelsens perspektiv.
Overlagt med utdrag fra Völkischer Beobachter.
Natten den 10. til 11. mai 1933 ble utysk og tyskfiendtlig litteratur kastet på bålet i Tyskland. Denne handlingen fra det tyske studenttinget, med støtte fra den nasjonalsosialistiske ledelsen, var en symbolsk handling som pågikk i én dag. Bokbålet innebar ikke noe forbud mot å eie disse bøkene (senere ble dog viss uønsket litteratur fjernet fra bibliotekene, og trykking av nye opplag av visse forfattere forbudt), men handlet bare om at den tyske ledelsen viste sin misnøye mot litteratur som ble ansett som utysk.
Etter krigens slutt fant dog et gigantisk bokbål sted da de allierte samlet inn og ødela tonnevis med tysk litteratur som forfektet nasjonalsosialisme eller ble ansett for å være antidemokratisk. Frihetskamp vil komme tilbake til de alliertes bokbål i en senere artikkel.
Da bokbålet fra den 10. til 11 mai ofte beskrives av fiender til nasjonalsosialismen, og hendelsen tas ut av sin sammenheng og det sjelden fremgår at den bare var symbolsk, gjengir vi her hvordan avisen Völkischer Beobachter, NSDAPs dagsavis, rapporterte om denne hendelsen den 12. mai 1933:
Fri oversettelse av Frihetskamp:
Gjennomføring av folkeviljen:
Utysk litteratur på bålet
Nattlig demonstrasjon av det tyske studenttingetDet tyske studenttinget ved Universitet i Berlin samlet seg igår på Hegelplatz for et fakkeltog. Deretter, akkompagnert av en lastebil lastet med 25 000 bøker og skrifter skadelig mot folket, marsjerte de mot Opernplatz hvor de, i en symbolsk handling, kastet denne utyske litteraturen i flammene.
Tusener på tusener av tilskuere ville bevitne dette opptoget. Lenge før hendelsen begynte var Opernplatz omgitt av en stor folkemasse. Ved ankomsten av studentene, som marsjerer i formasjon, møttes de av folkemassen med dundrende Heil- og jubelrop.
Foreningene samlet seg så rundt bålet og kastet hauger med bøker på bålet. Studenter steg fremover, med bøker mellom armene, og utropte:
«Mot klassekamp og materialisme, for folkefellesskap og en idealistisk levemåte!»
«Mot dekadanse og moralsk forfall, for anstendighet og moral i familie og stat!»
Skrifter av Marx og Kautsky, Heinrich Mann, Gläser, Kästner, Emil Ludwig Kohn, Hegemann, Tucholsky, Kerr, Ossietzky og andre skribenter ble kastet på ilden.
Senere talte Dr. Goebbels:
«Æraen av ekstrem jødisk intellektualisme har komme til ende og den tyske revolusjonen har igjen åpnet veien for den tyske karakteren. Denne revolusjon startet ikke ovenifra, men strømmet frem underifra. Den er derfor, i ordets sanne betydning, et uttrykk for folkeviljen. Der står arbeideren side om side den borgerlige, student side om side soldat og ung arbeider, her står de intellektuelle side om side proletariatet.»
«De siste fjorten årene som dere, studenter, har måtte lide i stille skam under novemberrepublikkens ydmykelser, var deres bibliotek oversvømt av søppelet og smusset til jødiske asfaltskribenter.»
«Bevegelsen som tidlig angrep staten har nå penetrert staten, ja, tilogmed blitt den. Dermed har den tyske ånden oppnådd et helt annet potensial. Den revolusjonære hurtigheten, den revolusjonære livskraften og den revolusjonære gjennomslagskraften som den tyske ungdommen opplevde under disse tidligere årene har nå blitt hurtigheten og livskraften til en hel nasjon.»
«Revolusjoner som er genuine stopper ikke for noe. Intet område kan bli urørt. På samme måte som de revolusjonerer mennesker revolusjonerer de også tingene.»
«Derfor gjør dere det rette når dere, denne midnattstimen, kaster denne fortidens demon i flammene. Her knuses det åndelige grunnlaget til novemberrepublikken til marken. Men fra ruinene stiger triumferende fuglen føniks’ nye åndelighet, en åndelighet som vi fører fremover, nærer og vektlegger.»
«I min mening har det aldri tidligere eksistert unge studenter så berettiget som dere til å være stolte over sine liv, oppgaver og forpliktelser. Aldri tidligere har unge menn vært så berettiget til å utbryte med Ulrich von Hutten: ‘O århundre! O vitenskap! Det er en glede å leve!’»
«Barrierene som delte oss har blitt revet ned. Folk har blitt gjenforent med folk. Og selv om gamle folk ikke forstår dette har vi unge allerede utført det.»
«Det gamle ligger bak oss i flammer, det nye vil reise seg fra ilden som brenner i våre hjerter. Uansett hvor vi står sammen, uansett hvor vi marsjerer sammen, vil vi dedikere oss til riket og dets fremtid.»
«Som vi så ofte gjorde, da vi fortsatt kjempet i opposisjon, la oss nå igjen, nå når vi har makten og med det også ansvaret, slutte oss sammen i det løftet som vi så ofte slynget ut i kveldshimmelen: ‘La eden lyses opp av mange flammer! Riket og nasjonen og vår leder Adolf Hitler – Heil!’»
…………………………………
Horst Wessel-sangen brøt ut og ilden fortsatte å sprake, der hauger og hauger av innsamlet giftlitteratur hadde blitt kastet. Med denne demonstrasjonen har kampen mot den utyske ånden symbolsk startet, en kamp som nå vil fortsette. Denne kampen vil ikke slutte før alle tyskere igjen er av tysk ånd.
