TEKNOLOGI I år har KI-teknologi blitt både hyllet og advart mot. Men stadig flere eksperter antyder nå at kunstig intelligens kan være en ønskedrøm.
mikemacmarketing, CC BY 2.0, via Wikimedia Commons
Den tyrkisk-armenske økonomen Daron Acemoglu har nylig publisert en artikkel der han anslår hvordan ny KI-teknologi vil påvirke økonomien i løpet av det neste tiåret. Han baserte anslaget sitt på det vi vet om kunstig intelligens i dag, og på fremskrittene som gjøres.
Til tross for de enorme investeringene som er gjort i teknologien, og det faktum at noen har beskrevet den som et av menneskehetens største teknologiske fremskritt, konkluderer Acemoglu med at KI på det meste vil øke den økonomiske produktiviteten med 0,66 prosent i løpet av det neste tiåret.
Stadig flere eksperter og analytikere mener nå at det store KI-gjennombruddet så langt ikke har ført til stort mer enn chatbots. De store transformative effektene på samfunnet har uteblitt, og det ser heller ikke ut til at de vil skje i nær fremtid.
Rita Sallam, analytiker i det amerikanske markedsanalysefirmaet Gartner, sier at hypen rundt KI og de massive investeringene som er gjort har ført til en «utålmodighet» blant store bedrifter. De ønsker å begynne å se avkastningen på KI-investeringene sine.
– Men organisasjoner [som utvikler KI] synes det er vanskelig å bevise og realisere verdi. Etter hvert som omfanget av initiativene øker, blir den økonomiske byrden ved å utvikle og implementere GenAI-modeller stadig mer merkbar, sier hun.
Christian Temath fra KI NRW – en organisasjon som fremmer bruken av KI i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen – sier imidlertid til DW at det fortsatt mangler praktisk bruk av KI som fører til store fordeler for næringslivet.
– Jeg tror ikke at alle milliardinvesteringene som nå gjøres i datakapasitet i USA vil gi direkte avkastning, sier han.
Leopold Aschenbrenner, en tidligere OpenAI-ansatt som fikk sparken samtidig med Sam Altman da interne dokumenter fra selskapet ble lekket, skal ha skrevet en artikkel om den såkalte KI-boomen i fjor sommer. Ifølge Aschenbrenner var den drevet av investeringer i stedet for at teknologien skapte reell velstand, noe som er den samme prosessen som under IT-boblen på 1990-tallet.
