NORGE Etter flere avsløringer kommer det nå sterk kritikk av politiets metoder ved undercover-operasjoner. Metoder som blant annet innebærer fysiske konfrontasjoner og ødeleggelse av eiendom for å fremprovosere sinne hos objektet. Talte imidlertid resultatet til den mistenktes fordel ble ikke dette formidlet videre til forsvarerne. I de fleste tilfeller er det bare tilfeldigheter som gjør at forsvaret i det hele tatt vil få kjennskap til at det har vært benyttet slike metoder.
VG har gjennom to reportasjer belyst to eksempler på politiets bruk av undercover-operasjoner, inkludert i den profilerte Birgitte Tengs-saken hvor den mistenkte Johny Vassbakk var under skjult overvåkning i flere måneder, før han ble frikjent i 2023.
Metodene som politiet brukte innebar politiagenter som iscenesatte situasjoner med den hensikt å fremprovosere følelsesutbrudd fra Vassbakk, men han skal selv etter hvert ha gjennomskuet operasjonen. Den andre saken som er omtalt av VG omhandler Aslak som var mistenkt for drap og fikk en leieboer i huset som VG senere har avslørt som politiagent, og som forsøkte å manipulere Aslak til å tilstå et drap i en sak som senere ble henlagt. Den mannlige politiagenten er den samme personen i både saken til Vassbakk og Aslak, har VG avslørt. I tillegg var det involvert kvinnelige agenter i saken til Vassbakk og alle agentene hadde opprettet fiktive identiteter som det nå ikke finnes spor etter.
Undercover-operasjoner er en skjult etterforskningsmetode som ikke er underlagt lovgivning. Politiet er således ikke lovpålagt å formidle sine funn til partene i en eventuell rettssak, og som saken mot Vassbakk viste: politiet bestemmer selv hvilke, om noen, opplysninger de har fått tilgang til, som de vil dele. Forsvaret til Vassbakk visste dermed ikke at det hadde vært en slik operasjon, og selv etter VGs avsløringer får disse enda ikke tilgang til funnene fra politiet. Med andre ord: man vil mest trolig aldri få vite om politiet fant noe som talte til fordel for Vassbakk. Dette også fordi de søker kun etter det som taler til den mistenktes disfavør.
Dette er naturlig nok ikke forenelig med prinsippene i en rettsstat og flere i rettsapparatet har reagert.
– Man har ingen mulighet til å kontrollere eller avdekke om politiet har brukt ulovlige etterforskningsmetoder, og får ingen kontradiksjon, og hvilken rettssikkerhet har man da? De siste sakene har vist hvor galt det kan gå, og synliggjør behovet for lovregulering, sier advokat Jorunn Hegle Hovda.
– Man kan da spørre seg hva annet politiet kan ha holdt skjult i etterforskningen som ikke kommer frem, sier Hovda videre.
Advokatene og forsvarerne til Johny Vassbakk, Stian Trones Bråstein og Stian Kristensen uttaler:
– Det undercover-agentene ikke finner, det som ikke skjer, det som ikke blir sagt, kan være avgjørende for resultatet i en rettssak.
– Og med dagens system er dette opplysninger som kan holdes hemmelige.
.jpg){kind=link}