Canada innfører lov mot «utenlandsk påvirkning og utenlandske agenter»

DEMOKRATI Canada har nå, som store deler av verden for øvrig, innført en lov mot «utenlandsk påvirkning og utenlandske agenter». Loven kommer i kjølvannet av at Georgia nylig innførte en tilsvarende, men mildere, lov. I motsetning til i Georgia er det derimot liten til ingen kritikk å spore mot loven i Canada, verken internasjonalt eller nasjonalt.

Canada har nå, som store deler av verden for øvrig, innført en lov mot «utenlandsk påvirkning og utenlandske agenter». Loven kommer i kjølvannet av at Georgia nylig innførte en tilsvarende, men mildere, lov. I motsetning til i Georgia er det derimot liten til ingen kritikk å spore mot loven i Canada, verken internasjonalt eller nasjonalt.

Loven, som har fått navnet «C70», er en bred og dyptrekkende variant som har uttalt mål å «skape transparens i utenlandsk påvirkning mot landet», noe som skal skje på en rekke måter. For der den georgiske utelukkende gikk etter NGO-er og hadde som eneste vilkår at de som mottok mer enn 20% av sin finansiering fra utlandet skulle registrere seg, så rekker den kanadiske over flere samfunnsområder og har fått tilgang til en rekke ulike verktøy. C70 slår for eksempel også ned på NGO-er, men ikke bare disse. Alle organisasjoner OG individer som «handler på vegne eller under direksjon av en utenlandsk makt (stat, organisasjon eller økonomisk enhet) må registrere seg som en utenlandsk agent», og når det gjelder økonomisk støtte spesifikt så gjelder kravet til registrering fra første krone/dollar.

Loven er imidlertid mye bredere og mange detaljer er ikke kjent, således har den mye til felles med den amerikanske FARA-loven (The Foreign Agents Registration Act ) fra 1938 eller en tilsvarende EU-lov som nå er ute til høring. Premisset for alle disse er at «demokratiet trues av utenlandsk påvirkning», og alle virkemidler kan benyttes for å beskytte seg, nå også slike som grenser til en overskridelse av det som i seg selv kan betegnes som «demokratiske». De selverklærte vestlige demokratiene nærmer seg da, eller har allerede krysset over, demarkasjonslinjen som skiller territoriene mellom demokratier og tyrannier (dette er i samsvar med det blant annet filosof Einar Øverenget har påpekt: de vestlige statene kan ikke kalles demokratier, de har totalitære trekk og er oligark- og partistyrt; hva du stemmer spiller ingen rolle, det er partiet og ressurser (først og fremst økonomiske), sammen med en lojal presse, som er i kontroll. Norge er for eksempel styrt av 15 til 20 personer til enhver tid, de fleste anonyme og ukjente for folk flest).

Det har vært bare spredt motstand mot den kanadiske loven, og denne har vært utelukkende fra innenlandske grupper og individer. Et forslag for å inkludere en sikkerhetsmekanisme som skulle sørge for at uskyldige ikke ble fanget opp i det finmaskede garnet ble nedstemt.