HISTORIE Den 4. oktober 1944 ble hundrevis av norske sivile, blant andre mange skolebarn, bombet til døde av de alliertes bombefly.
Den 4. oktober i år var det 70 år siden britene bombet Laksevåg kommune i Bergen og drepte hundrevis av norske sivile. Bombingen av Laksevåg forårsaket det klart største tapet av menneskeliv på norsk jord under andre verdenskrig. Til tross for dette er massakren relativt ukjent i Norge, og ytterst få kjenner til den i Sverige. Massakren ble i lang tid fortiet, og da den ble tatt opp, fikk tyskerne skylden, på grunn av okkupasjonen av Norge, og ikke de allierte som faktisk utførte bombingen.
Onsdag den 4. oktober gikk britiske bombefly til angrep på den tyske marinens ubåtverft «Bruno 1» i Laksevåg. Ubåtverftet hadde blitt bygget i 1941 for å reparere ubåter. Verftet hadde blitt angrepet alt i september da britene bombet en tilhørende flytebrygge, og ved dette tilfellet døde elleve norske arbeidere. Bombingen den 4. oktober skulle dog bli noe helt anderledes.
Klokken 09.05 lød flyarlarmen over Laksevåg og Bergen, og en time senere hadde 1432 bomber blitt sluppet over området. Store deler av Laksevåg var en røyksky, og mange sivile boliger hadde blitt truffet. Under bomberaidet deltok totalt 1000 menn og 152 fly av typene Halifax, Lancaster og Mosquito.
Ubåtverftet, som var en bunker, ble lettere skadet, men ikke ødelagt. Derimot ble mange norske sivile drept av de alliertes bomber. Under angrepet teppebombet britene et større område av kommunen, og da røyken hindret sikten, fikk pilotene ordre om å skyte «midt i røyken» uten hensyn til hva som fantes der nede. 60 hus ble totalskadet og minst 160 hus ødelagt av de britiske bombene. Utallige hus, butikker og andre bygninger ble dratt med i kaoset. På tre steder i dette området ble 117 sivile nordmenn drept.
Nær ubåtbunkeren lå Kleivdals lærfabrikk, hvor arbeiderne hadde søkt tilflukt i bomberommet. Britene fikk en fulltreffer, og 36 norske arbeidere ble drept. På Bernt Iversen & Søns fabrikk døde elleve personer, de fleste av dem fiskere.
Aller verst var dog bombingen av Holen skole. Da flyalarmen gikk, hadde skolebarn, lærere og annet personale søkt tilflukt i skolens kjeller. Tre bomber slo ned i skolen, hvorav en på 450 kg som traff midt i og tok livet av to gutteklasser og deres lærere.
61 av skolens 350 barn ble drept av de britiske bombene, samt 2 lærere, 1 vaktmester og 16 personer fra det sivile luftvernets førstehjelpstjeneste. Dessuten døde andre personer, inklusivt barn, i sine private hjem som lå i nærheten av skolen.
Minst 193 sivile nordmenn ble drept i den besinnelsesløse bombingen av Laksevåg. Tallene er med all sikkerhet høyere ettersom det lenge var tabu å diskutere saken og massakren ble utført av seiersmaktene.
Ettersom hendelsen ble dysset ned etter krigens slutt, eller skylden ble lagt på tyskerne som hadde «provosert» de allierte ved å legge et ubåtverft i Bergen, er saken ennå ikke fullstendig utredet. Det som mange spør seg, er hvor mye den norske eksilregjeringen, som hadde flyktet til London da Norge ble invadert, kjente til bombingen. Tidligere har det blitt kjent at den norske eksilregjeringen og Hjemmefronten hjalp til med å planlegge angrepene på Victoria terrasse i sentrale Oslo der over 100 sivile døde.
I 2007 satte forfatteren Vibeke Løkkeberg Norge på hodet da hun i boken «Allierte» hevdet at den norske motstandsbevegelsen Milorg (og derfor med all sannsynlighet også eksilregjeringen) kjente til bombingen på forhånd, og at Milorg-medlemmer derfor tok bort sine egne barn fra skolen dagen da Laksevåg ble bombet. Løkkebergs opplysninger har en viss betydning ettersom hun kommer fra området og ble født Kleivdal – tilhørende samme Kleivdal-familie som eide fabrikken som ble bombet.
Løkkeberg spurte videre hvorfor man under bombingen brukte fosfor mot båter, og mente også at det i Kleivdal-fabrikken har blitt funnet en delvis kodet melding som beskrev fabrikkens posisjon, og som var skrevet på engelsk. Konklusjonen til Løkkeberg er at britene hadde plukket ut sivile mål – akkurat som de gjorde i Tyskland.
Et annet tegn på at den norske eksilregjeringen kjente til bombingen av Laksevåg, er et hemmelig brev fra den norske kronprinsen som ble avslørt i 2012. Den norske kronprinsen, senere kong Olav V, var under tiden for bombingen forsvarssjef i den norske eksilregjeringen som hadde flyktet til London da Norge ble invadert.
Han besøkte skolen den 28. april 1945, etter krigen var slutt, og forsvarte britene samt hevdet at de ikke visste at det fortsatt var barn på skolen. Men i et tidligere hemmelig brev som ble sendt til det britiske forsvarsdepartementet fra den norske staben, fremgår det at undertegneren, forsvarssjef kronprins Olav, «ikke beklager seg over» at de allierte bombet norske sivile:
At der begge ganger er skjedd ødeleggelser av boligbebyggelsen omkring u-båthavnen, og at der, særlig første gang, er gått med norske liv, kan vi ikke beklage oss over, hvor sørgelig dette i og for seg er, når man tar hensyn til den militære viktigheten av målene som bombingen var rettet mot.
Dette var ikke første gang de allierte bombet sivile i de nordiske landene. Frihetskamp har tidligere skrevet om blant annet bombingen av København, og den første og andre bombingen av Victoria terrasse i sentrale Oslo.
Nye opplysninger gir for øvrig en knusende dom over både kongen og den offisielle etterkrigshistorien. Som med tungtvannaksjonen på Vemork ser det mer og mer ut som om at bombingen av skolen på Laksevåg kun var for propaganda og ikke hadde noen praktisk effekt på tyskernes krigsevne, noe de involverte, inkludert eksilregjeringen og kongen, visste. – De allierte visste allerede at tyskerne ville gå tomme for ressurser i løpet av kort tid. Ubåter uten diesel ville ikke lenger utgjort noen fare. Angrepet var først og fremst av psykologisk art. Storbritannia ønsket å vise at tyskerne var ute av stand til å forsvare seg. Prisen folket på Laksevåg måtte betale ble svært høy, sier forfatter Yngve Nedrebø som har gitt ut bok vedrørende terrorhandlingen. Det virker dermed som det var et mønster av alliert, bevisst dreping av sivile nordmenn under andre verdenskrig. I kontrast til denne blodtørstigheten står vitnesbyrdet til Trygve Freyvald Guldbrandsen som var elev ved Holen skole: – De første som kom til etter angrepet var tyske ubåtmannskaper. De løp opp til skolen fra ubåtbunkeren, og behandlet oss som om de var mødrene våre. Utrolig hensynsfulle. Trøstet meg. Jeg så det ikke selv, men andre som overlevde har fortalt at de så tyskere som gråt da de trakk frem døde og sårede barn. I ettertid har engelskmennene sluppet unna med mye, sa Guldbransen på 70-års markeringen av terrorhandlingen.
Kilder:
75 år siden bombene haglet over Lakesvåg
Bevisst bombing av sivile på Laksevåg
Her ble 61 skolebarn bombet og drept
Kronprins Olav kritiseres for uttalelser i hemmelig brev
Da Laksevåg ble bombet
