GEOPOLITIKK Donald Trumps tilbakekomst til makten ser ut til å bli alt annet enn et «America First»-presidentskap. Joseph Jordan skriver om planene for å fylle regjeringen med nykonservative krigshauker og gale, blodtørstige sionister.
Donald Trump har blitt den primære presidentkandidaten etter en rekke positive meningsmålinger og en innsamlingsaksjon på 141 millioner dollar i mai. Tabuet mot å bli sett i forbindelse med Trump har plutselig blitt brutt, hvilket kan ses ved hans innsamlingsaksjon på 10 millioner dollar i Silicon Valley, i hjertet av San Francisco, samt at han har vunnet tilbake høylytte kritikere som den jødiske finanssvindleren Cliff Asness.
De som klamrer seg til minnet om Trumps «underdog-kampanje» i 2016, vil bli skuffet over å høre at eliten har tatt full kontroll over ham. Store donasjoner utgjør nå 68 prosent av Trumps valgkampfond, hvilket står i skarp kontrast til de 14 prosentene som Wall Street-finansiører og teknologigiganter fra California bidro med til hans første kampanje.
Sionistiske penger driver denne plutselige økningen av støtte til Trump. Det organiserte jødiske samfunnet har begynt å redusere sine økonomiske bidrag til nåværende president Joe Biden, samtidig som de genererer en formue for Trump etter den demokratiske presidentens (tomme) trussel om å redusere våpenleveranser til Israel.
Jødiske givere anslår helt korrekt at Trump vil gå enda lenger enn Biden i sin støtte til Israel. Bak lukkede dører og gjennom strategiske presselekkasjer har Trump gitt USAs styrende kabal en forhåndsvisning i hvordan hans fremtidige kabinett vil se ut.
Krigshauker og israelske agenter i strategiske posisjoner
Av særskilt interesse for finansiørene er hans planlagte utnevnelser til utenrikspolitiske stillinger. Han forventes å velge en blanding av noen av de mest hensynsløse nykonservative i Washington DC som skal lede utenriksdepartementet, forsvarsdepartementet og det nasjonale sikkerhetsrådet: Robert C. O’Brien, Tom Cotton, Mike Pompeo og Ric Grenell.
Noen av disse menneskene tjente i lavere kabinettstillinger under Trumps forrige administrasjon. Hvis de får muligheten, har de klart uttrykt sin intensjon om å trekke USA inn i en eller flere ødeleggende kriger.
Ifølge general Milley, som ledet Joint Chiefs of Staff under eks-presidenten, tilbrakte han de siste ukene av Trumps presidentskap med å kjempe mot noen av de ovennevnte personene etter at de hadde overbevist presidenten om å begynne å bombe Iran. På et tidspunkt, hevder Milley, ble han så frustrert at han ropte: «Du kommer til å starte en jævla krig!»
Trump har bestridt Milleys påstand og sagt at det faktisk var Milley som ønsket å angripe Iran. Men det er gode grunner til å tro at Trump lyver. Folk som var i hans indre krets på tidspunktet for denne debatten, slike som O’Brien og Pompeo, støtter høylytt og åpent det å føre krig mot Iran.
Under en andre mandatperiode er O’Brien favoritten for en forfremmelse til utenriksminister, ettersom han er garantert senatets godkjenning og har erfaring. O’Brien har blitt en av Trumps mest fremtredende rådgivere og fungerte nylig som ekspresidentens kontaktpunkt med israelerne, noe som har roet og løsnet lommebøkene til personer som den Tel Aviv-fødte milliardæren Miriam Adelson.
O’Brien har vist at han er klar og ivrig etter å agere på truslene sine. Innen fire måneder etter at han ble forfremmet til Trumps rådgiver i 2020, spilte han en avgjørende rolle i planleggingen av drapet på den iranske heltegeneralen Qasem Soleimani.
Til tross for at han ikke er registrert under FARA-act [Foreign Agents Registration Act (FARA) krever at enkeltpersoner og organisasjoner som representerer utenlandske interesser i politiske eller kvasi-politiske aktiviteter i USA skal registrere seg hos justisdepartementet. /red.anm.], vil hans handlinger ikke kunne skilles fra handlingene til en ekte israelsk agent. O’Brien sitter for tiden i styret for det Israel-baserte Misgav Institute for National Security and Zionist Strategy, en tenketank nær den israelske regjeringen som regelmessig legger strategier for måter å presse USA til krig mot Hizbollah i Libanon, intensivere sin kampanje mot houthiene i Jemen, og gjennomføre et direkte angrep på iransk jord.
«På høy tid å slå til mot Iran»
Mike Pompeo, en annen tjenestemann fra Trump-administrasjonen som forventes å komme tilbake i en viss kapasitet, deler O’Briens syn, som det fremgår av hans bombastiske kronikkartikkel i Wall Street Journal, med tittelen «Det er på tide å slå tilbake mot Iran»:
Vårt første skritt bør være å svare på Irans dødelige angrep med ødeleggende slag: ikke bare for å stoppe Teherans eskalering og holde amerikanske soldater trygge, men å begynne å gjenopprette avskrekkingsmodellen som holder krigen i sjakk. Det amerikanske militæret må ødelegge verdifulle iranske mål, inkludert Teherans atomprogram, marine og oljestruktur. Iscenesatte angrep på tomme lagre oppnår ingenting. Ettergivenhet har aldri fungert en eneste gang i historien, og det vil ikke fungere nå.
Senator Tom Cotton, en karriere-nykonservativ som har blitt beskrevet som
Cottons voldelige ambisjoner er grenseløse. Han tar til orde for å formalisere en sikkerhetsgaranti med Taiwan som vil tvinge frem amerikansk intervensjon hvis landet går til krig med Kina. I Senatet er Cotton en ledende stemme som kritiserer Biden-administrasjonen for ikke å eskalere i Ukraina raskt nok.
Cottons største lidenskap, som en ledende mottaker av AIPAC-penger, er å fremme den israelske regjeringens mest ekstreme holdninger, inkludert utvetydig støtte til raseutryddelse av palestinerne. Han har oppfordret til krig med Iran i over et tiår og avviste på et tidspunkt bekymringer om potensielt tilbakeslag ved å si at det ville være over i løpet av «dager». En krigførende figur som stadig truer verden med krig vil bli sett på som en politisk byrde i de fleste land, men under Trump er han favoritt til å lede Pentagon.
Forvent skuffelse
De som forventer noe som ligner et «America First»-presidentskap, vil bli alvorlig skuffet nok en gang hvis Trump blir gjenvalgt. Mange sionistiske
Trumps ord er meningsløse. All tilgjengelig informasjon om Trumps ventende regjering antyder at hans andre administrasjon ville få Bidens sionistiske krigshauker til å fremstå som rimelige i sammenligning. Uansett hvem som vinner i 2024, vil Amerika være taperen.
