Ukraina: «Ingen hjelpepakke kan stoppe russerne»

UKRAINA Kiev feirer det faktum at den nye hjelpepakken fra Washington endelig har blitt stemt gjennom av kongressen. Men samtidig heter det at det ikke er nok til å snu krigen.

I månedsvis har politikere i Washington kranglet om den siste forsendelsen av våpen og penger som president Joe Biden ønsket å sende til Kyiv. Til slutt ga president i Representantenes hus, Mike Johnson, etter, og til tross for at et flertall av republikanerne stemte nei, vant han lørdag nok folk på demokratisk side til at pakken kunne stemmes gjennom.

Tilsvarende 655 milliarder kroner av amerikanernes skattepenger er nå øremerket Ukraina, som bare er den siste i en rekke massive investeringer Washington har gjort i krigen.

I et intervju med The Guardian roste Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba den nye hjelpepakken og sa at Mike Johnson sannsynligvis vil ombestemme seg av religiøse årsaker. Samtidig konstaterer han at dette ikke vil avgjøre krigen.

– Ingen enkelt hjelpepakke kan stoppe russerne. Det som vil stoppe russerne er en samlet front av hele Ukraina og alle dets partnere, sier Kuleba til avisen.

Den ukrainske forsvarsministeren krever nå at sponsorene av krigen trapper opp et gir.

– Når jeg ser hva Russland har oppnådd med å bygge opp sin forsvarsindustrielle base på to år og hva Vesten har oppnådd, må jeg tro at det er noe galt med Vesten, beklaget han.

– Vesten må innse at æraen med fred i Europa er over.

Skylder krigens ulykker på sponsorene

Forsvarsminister Kuleba er ikke alene om å peke ut mangelen på forsvarsindustri i Vesten som Ukrainas største problem i krigen mot Russland. I juli i fjor publiserte den CIA-sponsede Kyiv Independent, i samarbeid med en rekke aviser i Europa, en omfattende gjennomgang av den europeiske forsvarsindustrien med sikte på å forklare den ukrainske motoffensivens fiasko.

Da Russland invaderte Ukraina måtte flere europeiske land lage en oversikt over sitt krigsmateriell, og blant annet Storbritannia og Tyskland konkluderte med at de bare hadde ammunisjon som ville vare noen dager i tilfelle en storskala krig. Siden den gang har mange land også tømt sine små lagre for å sende dem til Ukraina.

At moderne krigføring fortsatt krever en sterk militærindustri og store lagre av ammunisjon, har kommet som et «sjokk» på mange vestlige ledere, ifølge en kilde i Ukrainas forsvarsdepartement.

Kulebas jakt på luftvernmissiler

Nylig krevde Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj 26 amerikanske Patriot-systemer for å kunne forsvare ukrainske byer og militærbaser mot russiske missiler, droner og jagerfly. Så langt har Tyskland bare lovet ett system, til tross for at NATO-sjef Jens Stoltenberg har oppfordret alle land til å prioritere Ukrainas forsvar fremfor sitt eget.

Til The Guardian sier Kuleba nå at han selv har måttet lage en oversikt over hvilke Patriot-systemer som kan spares for Ukraina. Så langt har han klart å identifisere fire som han mener bør sendes til Kyiv, men han mistenker at Vesten sitter på enda flere.

– Jeg tror den amerikanske hæren sannsynligvis har et system til overs, sier forsvarsministeren.