HISTORIE Den 21. april 1933 ble det innført en lov som regulerte hvordan slakt av dyr skulle foregå for å ikke påføre dyrene unødvendig smerte. I praksis innebar loven et forbud mot schächting i Tyskland.
Om schächting
Schächting, eller sjeḥitá, er en religiøs slaktemetode som brukes av jøder og muslimer for at kjøttet fra det slaktede dyret skal bli kosher eller halal. Kjøtt som ikke er kosher kan ikke spises av troende jøder, og det samme gjelder kjøtt som ikke er halal for muslimer.
Den religiøse slaktemetoden går ut på at man med en lang, skarp kniv skjærer over strupen på dyret som skal slaktes. Snittet skjæres gjennom halsens myke deler og flere strukturer som går loddrett gjennom halsen.
Ved at arteriene kuttes tappes dyret for blod. Dette pleies vanligvis å gjøres etter at dyret er dødt, men ved schächting skal altså dyret være i live når det tappes for blod.
Ved kosherslakt tillates heller ikke bedøvelse, av religiøs årsaker, hvilket er grunnen til at metoden kritiseres av mange for å være unødvendig smertefull for dyret. Når det gjelder halalslakt aksepterer noen muslimer, men ikke alle, at bedøvelse brukes under slaktingen.
I Tyskland
Bare noen måneder etter at Adolf Hitler og nasjonalsosialistene kom til makten ble det innført dyrebeskyttelseslover i Tyskland. Den 21. april 1933 kom den første loven som regulerte hvordan slakting av dyr skal foregå for å ikke påføre dyrene unødvendig smerte. Loven krevde at varmblodige dyr før de ble tappet for blod under slakting først skulle bedøves. I praksis ble dermed kosherslakt, som ikke tillater bedøvelse, forbudt i Tyskland.
Loven ble underskrevet av Adolf Hitler, Wilhelm Frick, Franz Gürtner og Alfred Hugenberg. Personer som brøt loven kunne dømmes til seks måneders fengsel eller bøter. Loven trådte i kraft fra og med 1. mai samme år som den ble vedtatt.
Nasjonalsosialistene innførte senere liknende lover som forbød smertefull ritualslakt av dyr i alle tysk-kontrollerte områder i Europa under andre verdenskrig. Disse lovene ble senere opphevet av de allierte etter krigens slutt.
Fra tidligere var det en dyrebeskyttelsesbevegelse i Tyskland som mente at jødedommen var roten til smertefulle dyreforsøk og slaktemetoder. Blant annet hadde den tyske filosofen og dyrevennen Arthur Schopenhauer sporet dyrenes lovløse stilling til jødedommen. Forsømmelse av dyr har nemlig mye å gjøre med et antroposentrisk verdensbilde som vi i vesten har arvet fra jødedommen. Dette verdensbildet innebærer at dyr er en slags maskin som er til for å tjene menneskene.
Etter loven om slakt av dyr innførte nasjonalsosialistene senere samme år flere andre dyrebeskyttelseslover i Tyskland. Mange av disse finnes fortsatt i dag, men med noen endringer.
I Sverige
I Sverige ble schächting forbudt i 1937, altså fire år etter at slaktemetoden hadde blitt forbudt i Tyskland. Ifølge det sionistiske folkeparti-medlemmet Fredrik Malm, som i et lovforslag argumenterte for at kosherslakt skal legaliseres i Sverige, var det svenske forbudet sterkt påvirket av forbudet i Tyskland. Malm skrev i 2007 følgende:
I 1933 ble schächting forbudt i Tyskland, like etter at Adolf Hitler hadde kommet til makten. Schächting ble forbudt i Sverige i 1937. I alle områder hvor nazistene hadde makt var schächting forbudt. Det kan derfor ikke ses bort fra at den svenske lovgivningen var sterkt påvirket av Hitlertyskland og det nazistiske regimet.
Kosherslakt er forbudt i Norge og Sverige da jødene ikke aksepterer at dyrene bedøves før de slaktes. Når det gjelder halalslakt aksepterer dog noen muslimer at dyrene bedøves først, hvilket er hvorfor halalslakt også lovlig forekommer i Norge og Sverige.
I Sverige forsvarte statsminister Fredrik Reinfeldt for noen år siden halalslakt. Da SVT i et innslag påpekte at mange mener at halalmetoden er barbarisk ble svaret fra Reinfeldt at «ja, men spis noe annet da» og at «bare for at noen vil gjøre [noe] på en annen måte så innskrenker det jo ikke min frihet […]».
I forbindelse med de nye dyrebeskyttelseslovene i Tyskland uttalte Hermann Göring at et folk som tyskerne, fri fra fremmed innflytelse, ikke betrakter dyr som maskiner eller kun eiendom. Han sa blant annet: «For tyskere er dyr ikke bare skapninger i organisk forstand, men skapninger som er utrustet med sanser, som kjenner smerte, opplever glede og kan være trofaste og hengivne.»
Også Gandhi uttalte følgende ord: «Storheten til en nasjon og dens moralske fremgang kan bedømmes etter måten den behandler sine dyr.»
