Erich Hartmann – verdens beste jagerpilot

HISTORIE Den 19. april 1922 ble Erich «Bubi» Hartmann født, verdenshistoriens største flygeress og en av Tysklands høyest dekorerte soldater.

Erich Hartmann ble født den 19. april 1922 i byen Weissach i Württemberg. Allerede som ung interesserte han seg for flyving og startet sin karriere som glideflyger i et av Luftwaffes treningsprogram. Hans mor, Elisabeth Hartmann, hjalp til med å starte en flyskole i Weil im Schönbuch, hvor den 14 år gamle Erich ble instruktør. I 1939 fikk Erich Hartmann lisens for å fly motordrevne flygemaskiner. Han startet sin militærutdannelse den 1. oktober 1940 på det 10. flyregimentets base i Neukuhren og fortsatte senere utdannelsen på andre flykrigsskoler rundt om i Tyskland. I 1942 fikk Hartmann opplæring i jagerflyet Messerschmitt Bf 109, som skulle bli hans fremste våpen i kampen mot fienden. I oktober samme år fikk han sin første stasjonering ved et frontforband, Jagdgeschwader 52, som var stasjonert ved Majkop i Sovjetunionen.

Jagdgeschwader 52, som på denne tiden var et av Tysklands mest effektive jagerforband, hadde ved Hartmanns ankomst vunnet nærmere 4 000 luftseire. I forbandet var noen av Tysklands mest kjente og dyktige jagerpiloter, som Gerhard Barkhorn, Günther Rall og Hermann Graf. Hartmann ble makker til den erfarne piloten Feltwebel Edmund Rossmann som allerede hadde skutt ned over 80 fly.

Den 14. oktober 1942 kom Erich Hartmann i luftkamp for første gang, og i sin stridsiver gjorde han alle feil i boka; oppdraget endte med tom tank og krasjlanding. Ved tilbakekomsten til forbandet fikk Hartmann en svovelholdig utskjelling av gruppekommandøren major von Bonin. Han fikk også flyforbud og måtte tjenestegjøre med bakkepersonalet i tre dager. Hartmann fikk samtidig en sårt tiltrengt påminnelse i taktikk og en detaljert gjennomgang av sine feil av sin sjef Edmund Rossmann.

Sin første luftseier vant Hartmann den 5. november 1942. Hartmann tilhørte de som hadde beredskap på forbandet da alarmen gikk. 18 stykk fly av typen IL-2 Sturmovik, eskortert av et dusin jagerfly, var på vei mot basen. L-2 Sturmovik var et tungt sovjetisk angrepsfly med kraftig panser og bevæpnet med 20 eller 23 millimeter kanoner for bakkeangrep. De fire tyske pilotene som var i beredskap steg raskt mot de 30 fiendene. Hartmann forsøkte å huske Rossmanns leksjoner og angrep et av Sturmovik-flyene i et bratt stup. Til sin skrekk oppdaget han at alt han skjøt mot Sturmovik-flyet prellet av dets tykke panser. I et andre angrep manøvrerte Hartmann seg slik at han angrep fienden underifra. Han ventet til han var omtrent 60 meter fra fienden før han åpnet ild. Sturmovik-flyet tok fyr og styrtet mot bakken. Hartmann fulgte etter og ble truffet av en flyvende metallbit som hadde brukket av fra fiendeflyet og fikk hans Messerschmitt Bf 109 til å krasje.

Neste luftseier kom tre måneder etter. På vinteren 1942/43 finpusset Erich Hartmann sin taktikk som for en amatør virker veldig enkel: «Jeg åpnet ikke ild før fiendeflyet fylte hele vindusruten. Hvis jeg gjorde dette fikk jeg dem hver gang.»

Den 5. juli 1943 startet «Operasjon Zitadelle», som var den store sommeroffensiven ved Kursk. Allerede den første dagen skjøt Luftwaffe ned 432 fiendefly. Det var her Hartmanns taktikk skulle gi store resultater. Den 7. juli skjøt han ned syv fiender og JG 52 feiret 6 000 luftseire samme dag. Den offensive fasen av Operasjon Zitadelle ble avsluttet den 16. juli og Tyskland gikk over på defensiven da russerne gjorde store motangrep. Krigen i luften fortsatte like intensivt og den 2. august vant Erich Hartmann sin 50. luftseier. Drøyt to uker senere, den 20. august, vant Hartmann sin 90. seier, som var nær å endre flyhistorien: deler fra et sønderskutt IL-2-fly traff Hartmanns fly og han styrtet; denne gangen bak fiendens linjer. Han ble tatt til fange av sovjetiske tropper, men han latet som han var skadet og klarte å flykte fra sine fangevoktere og tok seg tilbake til de tyske linjene.

Den 2. september ble Hartmann forfremmet til Staffelkaptein over 9./JG.52, som ble kalt «Karaya Staffel»; Hartmanns radioanrop ble da «Karaya-Eins», et anrop som av fienden ble meget fryktet. Den sovjetiske overkommandoen utlyste senere en belønning på 10 000 rubler til den som kunne drepe piloten bak anropet.

I oktober 1943 vant Hartmann ytterligere 33 seire og ble dekorert med Ridderkorset for sine total 148 seire. Den 13. desember feiret JG 52 sin luftseier nummer 8 000, og noen dager senere vant Hartmann sin 150. seier. I begynnelsen av 1944 vant Hartmann ytterligere 50 luftseire og fortsatte å skyte ned fiendefly i et slikt tempo at Luftwaffes overkommando ble oppmerksom på det. Hartmanns innrapporterte nedskytinger ble dobbel- og trippelsjekket; det ble tilogmed sendt observatører med formasjonen ut i strid for å verifisere hans de. I mars 1944 vant Hartmann sin 202. seier, og samme måned ble han og andre piloter tilkalt til Berghof hvor han mottok eikeløv til Ridderkorset av Adolf Hitler. De påfølgende månedene vant han ytterligere 50 seire.

I mai 1944 havnet Hartmann for første gang i kamp med det amerikanske flyvåpenet; under et amerikansk angrep mot de rumenske oljefeltene skjøt han ned to fly av typen P-51 Mustang. I løpet av sommeren fortsatte kampene med amerikanske flystyrker og Hartmann vant ytterligere seire. Ved ett tilfelle var han tvunget til å overgi sitt fly da han hadde gått tom for både bensin og ammunisjon.

Den 17. august 1944 kom den 274. luftseieren og Erich Hartmann var dermed den beste jagerpiloten i Luftwaffe. Noen dager senere skjøt han ned fem sovjetiske fly, dagen etter ytterligere ni og hans sum lå nå på 290. Etter lunsj den 24. august 1944 startet «Karaya-Eins» med sin makker, og nøyaktig én time etter oppstarten returnerte de to flyene til hjembasen. Den distinkt malte Messerschmitt Bf 109 G tippet vingene seks ganger før den landet, hvilket betydde seks nedskytinger. Etter en rask oppladning og tanking startet flyene igjen. I løpet av 10 minutter skjøt Hartmann ned fire sovjetiske Bell P-39 Aircobra. Han var nå historisk som den første jagerpiloten til å vinne 300 seire, og i farten rakk han også et femte fly før han landet.

Dagen etter ankom gratulasjonstelegram fra Luftwaffesjefen Herman Göring og Adolf Hitler. Telegrammet fra Hitler inneholdt også ordre om at Hartmann skulle møte opp ved Hitlers hovedkvarter i Øst-Preussen to dager senere for å motta briljantene til sitt Ridderkors. På bare seks måneder hadde den 22 år gamle Erich Hartmann blitt dekorert tre ganger; den siste utmerkelsen var han én av bare 27 personer som fikk. Med tillatelsen som fulgte utmerkelsen giftet Erich Hartmann seg med sin tenåringskjærlighet Ursula Paetsch. Takket være sin berømthet fikk nå Hartmann mot sin vilje et kortere flyforbud.

Den 2. september feiret JG 52 sin 10 000. luftseier og fikk til sin ære en spesiell «Geschwader-marsj» komponert og spilt på statsradioen. Den 1. oktober 1944, nå forfremmet til kaptein, måtte Erich Hartmann si adjø til sin «Karaya Staffel» da han ble forflyttet til II.Gruppe/JG.52 og den nyopprettede 4./JG.52 som var stasjonert i Ungarn, hvor de sovjetiske troppene nylig hadde krysset grensen. Den 22. november 1944 vant Erich Hartmann sin 322. seier i en luftkamp nær Budapest.

I mars 1945 ble Erich Hartmann «tilbudt» å fly med det nyopprettede JV 44 som utelukkende fløy ME-262 jetfly. Hartmann ville imidlertid ikke forlate kameratene i JG 52 og fikk heldig nok hjelp av sin sjef Herman Graf som via telegram krevde å få sin stjernepilot tilbake. Den 25. samme måned var Hartmann tilbake som sjef for 1.Gruppe/JG.52 som nå forsvare Tsjekkoslovakia mot den angripende røde armé. Den 17. april vant han sin 350. seier i nærheten av Chrudim i Bøhmen.

De siste dagene av krigen nektet Hartmann å lyde sin første ordre. Han nektet å fly til den britiske sektoren for å overgi seg, for han mente at hvis han overgav sine menn ville det være tegn på veldig dårlig lederskap. Den 8. mai 1945 vant Erich Hartmann Luftwaffes siste luftseier i krigen.

Erich Hartmann fløy i løpet av sin karriere 1 404 kampoppdrag, han var med i 825 luftkamper og skjøt ned 352 fiendtlige fly av mange modeller. Han ble aldri nedskutt av fiendtlig ild.

Etter krigens slutt ble Erich Hartmann stilt for en sovjetisk domstol for krigsforbrytelser. Han var anklaget for å ha drept 780 russiske sivile, for å ha angrepet en brødfabrikk og for å ha ødelagt 345 dyre russiske flymaskiner. Han ble dømt til 25 års straffarbeid. Etter 10 år under harde forhold i sovjetisk fangenskap ble Erich Hartmann sluppet fri og kunne gjenforenes med sin kone Ursula.