Hjem Nyheter Irlenderne reiser seg mot dekadente grunnlovsendringer

Irlenderne reiser seg mot dekadente grunnlovsendringer

IRLAND I lørdagens folkeavstemning stemte 67,7% av velgerne mot en «modernisering» av grunnlovens definisjon av ordet «familie», mens 73,9% ønsket å bevare ordlyden om familieomsorg.

Irlands justisminister Rossa Fanning får av mange skylden for Ja-sidens tap. Foto: Legaleagleii (CC BY-SA 4.0).

Den irske regjeringens forslag om at tradisjonelle familieverdier skulle renses ut av landets grunnlov ble avvist i lørdagens folkeavstemning av velgerne, som ifølge en meningsmåling fant de foreslåtte endringene for vage og pekte på dem som en trussel mot eiendomsretten.

De to spørsmålene

Spørsmål 1 – Oppdatert definisjon av «familie»

Bør staten anerkjenne familieenheter basert på andre faste forhold enn ekteskap?

Den første foreslåtte endringen er kjent som Familietillegget. Den irske grunnloven gir i dag juridisk beskyttelse for familieenheten, og knytter familiebegrepet til samlivsformen ekteskap. Spørsmålet er om grunnlovsdefinisjonen av familie bør utvides – i praksis betyr det at familie også kan omfatte for eksempel ugifte par og enslige foreldre.

Spørsmål 2 – Kvinners rolle og familieomsorg

Bør Grunnlovens ordlyd om kvinners rolle i familieomsorgen endres til fordel for en der omsorgsansvaret er likt fordelt mellom voksne familiemedlemmer?

Den andre foreslåtte endringen er kjent som Omsorgstillegget. Det stammer fra lovgivernes ønske om å oppdatere de delene av den irske grunnloven som refererer til kvinners rolle i familiens hjem. Grunnloven sier i dag at mødre ikke skal måtte gå ut i arbeidslivet og risikere å forsømme sine «plikter i hjemmet». Det eksisterende dokumentet bekrefter også at kvinners «hjemlige liv» er en kilde til støtte til staten som er nødvendig for det «felles gode».

Lederne for Irlands trepartiregjering innrømmet allerede nederlag da tidlige prognoser fra fredagens folkeavstemninger bekreftet at et overveldende flertall av velgerne hadde sagt «nei» til deres foreslåtte erstatninger for konstitusjonelle samlivs- og familieomsorgsklausuler.

I den endelige opptellingen, kunngjort lørdag kveld, ble endringen av den konstitusjonelle definisjonen av familie avvist av 67,7 prosent av velgerne. De foreslåtte endringene av familieomsorgen led et enda større nederlag, med hele 73,9 prosent mot – og ble det største tapet for en endring i grunnloven, i irsk historie.

Valget av valgdagen den 8. mars, «Den internasjonale kvinnedagen», ble før folkeavstemningen vurdert av mange på ja-siden for å garantere en seier – et håp som altså ble knust.

Resultatet betyr derfor at grunnloven fra 1937, det juridiske grunnlaget for den irske staten, vil fortsette å holde ekteskap som den naturlige formen for samliv for alle par som danner familie. Den vil fortsatt vurdere familieomsorg som de fleste kvinners hovedoppgave.

Fra den tapende Ja-siden har det blitt uttrykt sterk misnøye med den, etter deres mening, unødvendig skarpe kritikken som landets justisminister Rossa Fanning leverte før folkeavstemningen mot hvordan spørsmålene på stemmeseddelen var formulert.