USA I aldersgruppen «unge voksne» avviser 72 prosent helt presidentens politikk i Midtøsten, mens 57 prosent støtter palestinerne i konflikten med Israel.
President Joe Bidens Israel-politikk gjør ham upopulær blant dem han har mest støtte til for sin politiske overlevelse – de unge voksne.
I en meningsmåling utført av New York Times/Siena sier et klart flertall av registrerte velgere i aldersgruppen 18–29 år at de støtter palestinernes sak. I alle andre (høyere) aldersgrupper er de som sier at de støtter Israel i majoritet av varierende størrelse.
I samme måling tar et relativt klart flertall, 57 prosent, av alle registrerte velgere avstand fra Bidens måte å håndtere den pågående Ukraina-konflikten på, men for unge velgere er tilsvarende tall 72 prosent.
Aldersmønsteret tydeligst blant «progressive» demokrater
Fra den tilsynelatende sammensetningen av deltakerne i en stor anti-israelsk demonstrasjon, har det blitt konkludert med at dette mønsteret av sterk kritikk mot sionisme blant unge voksne er mest tydelig blant unge «progressive» demokrater, som anser seg som «forkjempere for sosial rettferdighet». Dette partimønsteret har siden blitt bekreftet i en rekke målrettede meningsmålinger utført av blant andre BBC.
– Som en fredselskende muslim og en svart mann er det forferdelig å se undertrykkelsen av palestinerne, sier Abdul Osmanu i et intervju med BBC.
Hans uttalelse anses som representativ for en voksende «mangfoldig» gruppe unge demokratiske velgere som, i likhet med ham selv, nekter å akseptere presidentens blatante støtte til jødiske interesser i den pågående palestinske konflikten. Ifølge et stort antall vestlige medier har demokratene all grunn til å være bekymret for det kommende presidentvalget.
Mangelen på oppriktighet overfor «en nær venn»
USAs president Joe Biden har siden utbruddet av Al-Aqsa-stormen 7. oktober uttrykt ubetinget støtte til Israels krig mot palestinerne. Og kritikken som mange amerikanere retter mot måten Netanyahu utfører oppgaven han har gitt seg selv, har blitt erstattet av vage uttalelser om «bekymring» fra presidenten. USA, «Israels nærmeste allierte og landets største våpenleverandør» burde kunne være ærlig med en så nær venn, har det blitt innvendt. Spesielt siden kombinasjonen av Israels skitne krigføring og USAs taushet om det gjør sistnevnte land hatet rundt om i verden. Og det er, påpeker Svenska Yle, andre ikke så omtalte aspekter ved Israels handlinger som de amerikanske styrende politiske lagene sterkt misliker, men stort sett tier om, for eksempel:
- manglende overføring til de palestinske selvstyremyndighetene av flere hundre millioner dollar i skatteinntekter.
- dødstallet på palestinske sivile i Gaza har nå passert 25 000.
- Israels hindring av forsyninger til Gaza.
Netanyahu anklages nå fra stadig flere hold, internt og eksternt, for bevisst eller ikke:
- forene Israels fiender.
- isolere sitt land fra «verdens offentlige opinion».
- gjøre den jødiske staten mindre sikker.
Og mange av hans kritikere mener at han også forveksler sin egen politiske overlevelse med Israels av egoistiske grunner, noe som ofte sies å forklare hans tonefall til tider når han holder taler om sistnevnte tema.
Amerikanske tjenestemenn om Netanyahus tikkende klokke
Ifølge noen høytstående amerikanske tjenestemenn vil Biden-administrasjonen snart overgi sin støtte til den sittende presidenten og begynne søket etter «andre måter å nå sine mål i regionen». En av disse tjenestemennene hevdet nylig overfor nyhetskanalen NBC News:
– Netanyahu vil ikke være der for alltid.
USA hevder fortsatt å arbeide for etableringen av en palestinsk stat, under den såkalte tostatsløsningen som ble avtalt i Camp David-avtalen fra 1978 mellom Israel og Egypt, og akseptert av Israel og palestinerne i 1993.
Men i øynene til de ledende amerikanske politiske lagene har Netanyahu, ved å så tydelig gjøre en slik løsning umulig i overskuelig fremtid, skadet USAs anseende internasjonalt. En uttalelse fra den israelske statsministeren forleden var også spesielt upopulær i disse kretsene:
– Jeg er stolt over at jeg hindret opprettelsen av en palestinsk stat.
Få politiske observatører finner det imidlertid sannsynlig at USA aktivt vil begynne å presse på for et statsministerskifte i Israel, på samme måte som få tror at de vil begynne å stille krav til den jødiske staten på noen annen måte. Eller plutselig begynne å lytte til kravene som det unge Amerika i økende grad stiller til amerikansk Midtøsten-politikk.
