Hanns Johst – dramatiker, poet og SS-offiser

HISTORIE Den 8. juli 1890 ble Hanns Johst født, en dramatiker, poet og SS-offiser.

Hanns Johst ble født den 8. juli 1890 i Seerhausen, Sachsen. Hans far var folkeskolelærer. I tenårene var han religiøs (protestant) og ønsket å bli misjonær, en idé han snart ga opp. Johst studerte medisin, filosofi, germanistikk og kunsthistorie ved universitetet, men avbrøt studiene i 1915 på grunn av krigen og meldte seg frivillig til den tyske hæren.

I 1914 skrev Hanns Johst sitt første drama, «Die Stunden den Sterbenden».

Johsts tidlige verk var sterkt påvirket av ekspresjonismen. Et av disse var «Der Einsame» fra 1917, som førte til hans gjennombrudd som dramatiker og forfatter.

Kritikk mot Weimarrepublikken, demokratiet, materialismen og jødene, samt fremhevelse av nasjonale idealer, ble stadig mer tydelig i verkene han publiserte på 1920-tallet. I løpet av denne tiden etablerte han seg som en av Tysklands mest kjente og respekterte unge dramatikere.

I 1928 ble Johst med i Kampforbundet for tysk kultur, som ble grunnlagt samme år av Alfred Rosenberg. I 1932 ble han med i NSDAP. I Det tredje riket ble Johst en høyt ansett poet, dramatiker og forfatter. I 1934 ble han president for Reichsschrifttumskammer og hadde en rekke høye stillinger innen det tyske kulturlivet i perioden 1933–1945.

Johst utviklet etter hvert et nært vennskap med SS-lederen Heinrich Himmler. I 1942 ble han med i SS og ble senere utnevnt til SS-Gruppenführer.

Hanns Johst ble inkludert på listen over «de gudebenådede», som var en liste over de fremste kunstnerne i Det tredje riket. Han hadde æren av å bli inkludert på en spesialliste over seks forfattere som ble ansett som uerstattelige og derfor ikke skulle innkalles til militærtjeneste på slutten av krigen.

«Når jeg hører ordet kultur avsikrer jeg min Browning!»

De bevingede ordene «Når jeg hører ordet kultur avsikrer jeg min Browning!» og varianter av dette, er noe mange sikkert har hørt. Ofte tilskrives disse ordene Hermann Göring eller en annen nasjonalsosialistisk leder. Men dette så ofte brukte uttrykket stammer faktisk fra Hans Johsts teaterdrama «Schlageter», som ble oppført første gang i 1933.

Hovedpersonen i dramaet er den nasjonalsosialistiske frihetshelten Albert Leo Schlageter, som ble henrettet av den franske okkupasjonsmakten i Ruhr etter å ha blitt dømt for en rekke angrep. Det er i en diskusjon mellom Schlageter og vennen Thiemann om det er fornuftig for dem å fortsette studiene når nasjonen ikke er fri i stedet for å kjempe, at Thiemann utbryter:

Her skal det skytes skarpt. Når jeg hører ordet kultur, avsikrer jeg min Browning.

Etter krigen ble Hanns Johst internert av okkupasjonsmakten og ble deretter dømt til tre og et halvt års straffearbeid. Han døde 23. november 1978 i Ruthpolding, Øvre Bayern.

Hanns Johsts verk:

• «Stunde der Sterbenden», 1914
• «Strof», 1915
• «Stroh», 1916
• «Der Ausländer», 1916
• «Der junge Mensch», 1916
• «Wegwärts», 1916
• «Der Einsame», 1917
• «Der Anfang», 1917
• «Rolandruf», 1918
• «Der König», 1920
• «Mutter», 1921
• «Der Kreuzweg», 1921
• «Dramatisches Schaffen», 1922
• «Propheten», 1922
• «Wechsler und Händler», 1923
• «Wissen und Gewissen», 1924
• «Lieder der Sehnsucht», 1924
• «Consuela», 1924
• «Die fröhliche Stadt», 1925
• «Aus dem Tagebuch einer Spitzbergenfahrt», 1925
• «Der Herr Monsieur», 1926
• «Briefe und Gedichte von einer Reise durch Italien und durch die Wüste», 1926
• «Thomas Paine», 1927
• «Ich glaube! Bekenntnisse», 1928
• «So gehen sie hin», 1930
• «Die Begegnung», 1930
• «Die Torheit einer Liebe», 1931
• «Ave Eva», 1932
• «Mutter ohne Tod. Die Begegnung», 1933
• «Schlageter», 1933
• «Maske und Gesicht», 1935
• «Meine Erde heißt Deutschland», 1938
• «Ruf des Reiches, Echo des Volkes», 1940
• «Hanns Johst spricht zu dir», 1942
• «Fritz Todt, Requiem», 1943
• «Erzählungen», 1944
• «Gesegnete Vergänglichkeit», 1955