HISTORIE Den 24. mars 1999 starter NATO bombingen av både militære og sivile mål i Jugoslavia. Hva var bakgrunnen til NATOs intervensjon?
Jugoslavia
Jugoslavia er navnet på et samling stater som fra første verdenskrigs slutt fantes på Balkan. Etter andre verdenskrig stiftet kommunistene under Joseph Broz Tito og Den sosialistiske føderale folkerepublikken Jugoslavia, som bestod av Slovenia, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Serbia, samt Montenegro. Etter borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia, som skjedde i kjølvannet av Sovjetunionens fall, brøt Slovenia, Bosnia-Hercegovina og Kroatia seg ut av føderasjonen. Restene av den tidligere staten, Serbia og Montenegro, stiftet da Den føderale republikken Jugoslavia (også kjent som forbundsrepublikken Jugoslavia) hvor Kosovo inngikk som en serbisk provins. Dette skjedde i 1992.
Konflikten i Kosovo
De fleste mener at konflikten i Kosovo begynte på begynnelsen av 1990-tallet da president Slobodan Milosevic, den daværende jugoslaviske presidenten, reduserte Kosovos selvstyre. I virkeligheten begynte konflikten tidligere. Allerede i begynnelsen på 1980-tallet hadde kosovoalbanerne på en systematisk måte begynt å angripe minoriteten av serbere og montenegriner som fantes i Kosovo, som førte til at titusener av dem ble tvunget til å rømme og mange av dem ble drept. Av de 1,7 millioner innbyggerne som fantes i Kosovo på denne tiden var 85 prosent albanere. I 1996 begynte den kosovoalbanske separatistgeriljaen UCK å etnisk rense Kosovo for serbere. Ifølge FN-organet UNHCR rømte 55 000 mennesker, mesteparten serbere, til Montenegro eller det sentrale Serbia.
FN, NATO og USA lukket øynene for de kosovoalbanske overgrepene mot de serbiske og montenegrinske minoritetene i Kosovo, men tok parti med kosovoalbanerne da president Milosevic svarte med å slå ned terroristgruppen UCK med militære styrker. FNs sikkerhetsråd fordømte i mars 1998 de jugoslaviske styrkenes «overdrevne vold mot sivile og fredfulle demonstrasjoner» og innførte sanksjoner mot Jugoslavia. I september stemte sikkerhetsrådet gjennom en resolusjon der de også fordømte at serberne hadde fortrengt albanere fra sine hjem i Kosovo.
NATO bomber Jugoslavia
Den 24. mars 1999 startet så NATO bombingen av Jugoslavia med Bill Clintons løfte om å bombe landet «tilbake til steinalderen». Dette var også noe de forsøkte. Det skjedde utallige overgrep mot Serbias sivilbefolkning som ingen har tatt ansvar for. I 78 dager ble Serbia bombet. Nato utførte 38 000 flyoppdrag og slapp 2 472 klusterbomber som den dag i dag er en fare for sivilbefolkningen ettersom mange av dem er såkalte blindgjengere (granater eller bomber som ikke har gått av). Sivil infrastruktur ble bevisst bombet for å få den serbiske befolkningen til å vende seg mot president Milosevic. Disse sivile målene inkluderte blant annet skoler, strømnett og sykehus. I et intervju med Washington Post den 24. mai, mens krigen fortsatt pågikk, forklarte befalhavren for Natos luftkrig, generalløytnant Michael C. Short, strategien bak angrepene på de sivile målene.
Hvis du våkner en morgen og ikke har strøm i huset og ikke gass til komfyren og broen du passerer til arbeidet er borte og kommer til å ligge i Donau de neste 20 årene, da tror jeg at man begynner å spørre seg, «Hei Slobo, hva handler alt dette om? Hvor mye mer av dette her må vi holde ut?» Og ved et punkt snur du fra å applaudere serbisk tøffhet mot omverdenen til å begynne å tenke på hvordan landet ditt kommer til å se ut hvis dette fortsetter.
NATOs terrorbombing av Serbia tok mange sivile liv. Et kjent angrep var da Nato bevisst bombet et boligfelt i Beograd, der sosialistpartiet hadde sitt hovedkvarter, og kynisk beregnet at det skulle resultere i 250 sivile dødsoffer. Andre kjente angrep er da de bombet bygningen til Serbias statskanal og den kontroversielle bombingen av den kinesiske ambassaden.
Motivene bak
Fra amerikansk hold har de lenge hevdet at de gikk inn i Jugoslavia for å «redde liv». William Pierce, som fulgte utviklingen nøye, forklarer hvor tynne disse argumentene var og hvilke motiv som virkelig lå bak:
USAs nasjonale interesser tjenes ikke av å bombe Jugoslavia. Jugoslavia er en suveren nasjon og bør få håndtere sine interne affærer som det passer dem selv. Spesielt forestillingen om at USA «redder liv» gjennom bombingen er latterlig. Også forestillingen om at USA bryr seg om hvordan en nasjon behandler sine etniske minoriteter er misvisende. Tyrkerne behandler kurderne ille, israelerne behandler palestinerne ille og mange afrikanske nasjoner befinner seg i konstant etnisk tumult, men vi bomber ikke dem. Den eneste grunnen til at USA er ulykkelig over Jugoslavia er at Jugoslavia er et europeisk land som ikke vil følge FNs direktiv og forene seg med Den nye verdensorden.
Serberne tror ikke på multikultur, maktdeling og alle de øvrige liberal-feminist-jødiske klisjeene som hylles så høyt av Den nye verdensordenens entusiaster. Og clintonistene er redde for at hvis serberne får et serbisk land, så kan andre etniske grupper andre steder også komme til å ville hoppe av den store multikulturelle planen.
Pierce overdrev ikke da han påpekte at det var jøder som lå bak krigen mot Jugoslavia. Bak den «humanitære intervensjonen» sto i fremste rekke USAs daværende utenriksminister Madeleine Albright, USAs forsvarsminister William Cohen og NATOs øverstkommanderende Wesley Clark. Alle disse krigshisserne er jøder. Og de var ikke alene, mente det jødiske nyhetsbyrået Jewish Telegraphic Agency som skrev: «Det organiserte jødiske samfunnet har erklært sin urokkelige støtte til den amerikanske intervensjonen i Kosovo». At en stor andel jøder engasjerte seg i krigen mot Jugoslavia grunner helt enkelt på at de hvite serberne ikke ville akseptere den multikulturelle utviklingen, som ifølge jødene selv er noe som de selv har skapt og leder.
De virkelige motivene for krigen ble tydelig bekreftet da NATOs jødiske øverstkommanderende Wesley Clark for en CNN-reporter i april 1999 sa følgende:
La oss ikke glemme hva grunnen til problemet er: Det finnes ingen plass i det moderne Europa for etnisk rene stater. Det er en 1900-tallsidé og vi forsøker å gå over til 2000-tallet, og vi kommer til å gjøre det med multietniske stater.
Radiotalen nedenfor av William Pierce handler om krigen i Jugoslavia og motivene bak:
