HISTORIE Den 14. mars 1943 gjenerobret tyske styrker byen Kharkov i Øst-Ukraina etter harde kamper.
Den 2. februar kapitulerte den tyske 6. arméen i Stalingrad. Det var et stort nederlag for tyskerne og regnes som vendepunktet i andre verdenskrig. Etter Stalingrad innledet den røde armé flere storoffensiver i Sør-Russland og tvang de hardt anstrengte og numerisk underlegne tyske styrkene til retrett. Den sovjetiske planen var å omringe og tilintetgjøre store deler av Armégruppe Syd og Armégruppe Senter. Den 16. februar erobret den røde armé den ukrainske byen Kharkov.
Feltmarskalk Erich von Manstein, som hadde befal over Armégruppe Syd, innså at de tyske styrkene måtte gå til motangrep for å kunne komme tilbake på offensiven, hvis ikke var hele østfronten truet. Selv som tyskerne var kraftig numerisk underlegne, hva gjaldt soldater og materiell, var de fortsatt overlegne taktisk og i mobil krigføring. Hvis tyskerne bare kunne komme tilbake på offensiven var de i stand til å beseire en mye sterkere motstander.
Mansteins plan var å avskjære og tilintetgjøre de russiske panserspydspissene, gjenerobre Kharkov og deretter avskjære lommen ved Kursk og tilintetgjøre sovjetiske forband som ble omringet. For å gjøre dette ble alle tilgjengelige panserforband samlet, og i tillegg fikk de et viktig tilskudd fra tre uthvilte SS-panserdivisjoner som nylig hadde blitt transportert fra Frankrike. Sammenlagt disponerte Manstein en styrke bestående av den 4. panserarméen (48. panserkorpset og 1. SS-panserkorpset) samt den 1. panserarméen (40. panserkorpset og 57. panserkorpset). Den totale styrken utgjorde cirka 70 000 mann. Mot denne tyske styrken stod over 300 000 soldater i den røde armé.
Mansteins motoffensiv startet den 20. februar. Russerne ble overrumplet da de trodde at tyskerne skulle fortsette å retirere. I begynnelsen av mars hadde tyskerne ødelagt mer enn 600 sovjetiske stridsvogner og drept 23 000 sovjetsoldater.
