KULTURELT FORFALL Regjeringen ber om innspill til en handlingsplan for å styrke norsk som fagspråk på norske universiteter og høgskoler.
Regjeringen har sendt ut et høringsbrev der de ber om innspill til en handlingsplan for å styrke det norske språket på forskings- og utdanningsinstitusjoner, idet bruken av engelsk har nådd et nivå som bekymrer fagetatene.
I 2019 ble det avdekket at studenter ved Norges Handelshøyskole i stor grad leverte sine eksamensbesvarelser på engelsk, eller en blanding av norsk og engelsk. Av dem som benyttet engelsk, hadde 20% en slik brist på språklig formuleringsevne at teksten til dels var uleselig. Ifølge studien kunne en typisk setning fra en besvarelse lyde slik: «Ved design av organisasjonens struktur møter en ulike challenges på veien mht. vertikal og horisontal differentiation, differentiation og integration, centralization og decentralization samt standardization og mutual adjustment».
Studien, som terminolog Marita Kristiansen ved Universitetet i Bergen har gjennomført, fant også en utstrakt bruk av anglisismer, som «i min mening» og «i kontrast med».
Samtidig er 90% av det som publiseres av vitenskapelige artikler skrevet på engelsk, ifølge en tilstandsrapport fra språkrådet i 2021. Aller verst er det på områdene naturvitenskap og teknologi.
På Universitetet i Oslo er ukulturen så utbredt blant forelesere at studentene reagerer. Matematikklærer Niels Petter Liset, som har tatt realfagsemner på universitetet, rapporterte i et intervju med Khrono i august i fjor om et ekstremt dårlig norsk ordforråd hos dem som underviser, hvor man bytter ut vanlige norske ord med eksempelvis «likelihood» og «partial differential equations».
Universitetene er pålagt ved lov å ta ansvar for å videreutvikle det norske fagspråket. Dette gjøres blant annet ved Universitet i Bergen, som publiserer et oppslagsverk over norske termer på nettstedet Termportalen. På spørsmål fra Språkrådet mener Liset at Universitetet i Oslo overhodet ikke overholder lovkravet.
– Norsk språk blir tillagt liten verdi, og begrepsutvikling blir sett på som en uviktig bisak.
Kunnskapsdepartementet etterlyser nå tilbakemeldinger om hva som er utfordringene for norsk fagspråk og årsakene til dem, samt hvilke mottiltak som kan være aktuelle.
