HISTORIE På Bikiniatollen i Stillehavet detonerte USA 1. mars 1954 en hydrogenbombe, utviklet etter Teller-Ulam-modellen. Detonasjonen på 15 megatonn skapte omfattende globalt radioaktivt nedfall.
I den kalde krigens kappløp om kraftigere og kraftigere atomvåpen jobbet de hovedsakelig jødiske forskerne med å fremstille en hydrogenbombe som kunne bæres av fly. Teorien bak det amerikanske prosjektet ble gjort av «Virkelighetens Dr. Strangelove» – Edward Teller og hans kollega Stanislaw Ulam.
«Ivy-Mike», den første hydrogenbomben av Teller-Ulams modell ble detonert på Enewetak-atollen den 1. november 1952. Sprengkraften var på 10,4–12 megatonn. Våpenet var da altfor stort og komplisert og kunne ikke produseres for å fraktes med fly.
Arbeidet med å gjøre hydrogenbomben mer efektiv og i passende størrelse for de amerikanske bombeflyene fortsatte. «Operation Castle» var kodenavnet for testene med den nye konfigurasjonen av hydrogenbomben som ble planlagt å utføres på Bikiniatollen.
På dagen da testen skulle utføres blåste det opp noen ugunstige vinder, så om noe ikke gikk som planlagt med den utestede bomben kunne den spre radioaktivt nedfall over befolkede områder. Til tross for dette besluttet den ansvarlige på plass, Alvin C. Graves, at testen skulle gjennomføres som planlagt.
Kl 06:45 1. mars 1954 ble Castle Bravo detonert med en sprengkraft på 15 megatonn, som var mer enn tredobbelt av hva man regnet med. Ildkulen ved eksplosjonen var 7 km i diameter og soppskyen nådde en høyde på 40 km. Detonasjonen etterlatte et 2 km bredt krater. Castle Bravo er til dags dato den kraftigste eksplosjonen som USA har detonert.
Den nye utestede konstruksjonen skapte en spesielt skitten atomreaksjon. Dette sammen med de ugunstige vindene ledet til et omfattende radioaktivt nedfall på de nærliggende øyene, blant annet Rongelap og Rongerik. Disse to øyene ble tvangsevakuert 48 timer etter detonasjonen.
Japanske fiskere på båten «Daigo Fukuryū Maru» ble hardt rammet av nedfallet, og hele besetningen ble akutt forgiftet av radioaktivitet. Aikichi Kuboyama ble verdens første offer for den jødiske hydrogenbomben.
Etter at forskere hadde undersøkt «Daigo Fukuryū Maru», kunne man slå fast at den amerikanske regjeringen hadde løyet om det radioaktive nedfallet. Etter at løgnen ble oppdaget ble det vekket store reaksjoner i Japan; allmennheten kalte hendelsen for «et andre Hiroshima».
Det radioaktive nedfallet gjorde også store skader på dyr og fiskeliv, og forurenset fisk ble fanget lenge etter detonasjonen. I kjølvannet av Castle Bravo viste det seg at en stor prosentandel av de nyfødte på Marshalløyene hadde misdannelser ved fødselen.
