ISLAMISME Mer informasjon om de «norsk»-tsjetsjenske islamistene som kriger i Ukraina har kommet frem.
Når antagelser blir bekreftet er det som oftest ledsaget av tilfredsstillende anerkjennelse, dog kanskje i begrenset omfang i dette tilfellet, hvor implikasjonene kan være svært så negative. Historien sier videre noe om de kreftene som settes i sving ved en slik tektonisk rystelse og at man bør holde hodet kaldt for ikke å bli dratt med i dragsuget.
Jeg skrev tidligere i sommer om den «norsk»-tsjetsjenske islamisten «Mikael Andersson«, som var gjenstand for en herostratisk reportasje i VG. Tsjetsjeneren var del av en tsjetsjensk bataljon i Ukraina, som kjempet med merker som indikerte at de tilhørte Dzhokhar Dudayev-bataljonen. En bataljon med røtter tilbake til tsjetsjensk uavhengighets- og borgerkrig på 1990-tallet, og forsøk på opprettelsen av et islamsk kalifat i Kaukasus, lenge før ISIS startet sine uhyrligheter.
Nå er det bekreftet at islamisten i virkeligheten heter Mikael Dudajev og han deltok aktivt som terrorist under Dokka Umarov, den selvutnevnte emiren av Ichkeria (det Kaukasiske kalifatet). Dudajev var ikke bare soldat under Umarov, han var også en nær, personlig venn av denne. Han hevder imidlertid at grunnen til at han reiste til Norge var at væpnet kamp ikke tiltalte ham lengre, og han ville ikke skade sivile (etter at gruppen hadde gjennomført flere terroraksjoner i Russland med flere tusen sivile drept). Noe som gir en hul klang, eventuelt et høylydt drønn, all den tid VG-reportasjen innledes med at Dudajev fra en hage i en sivil husklynge avfyrer en RPG mot russiske styrker.
Nå er det også bekreftet at Dzhokhar Dudayev-bataljonen og alle delene av det kaukasiske kalifatet er sterkt til stede i Ukraina. Det er tydelig at de ser dette som en strategisk mulighet for å fortsette sin kamp for et kalifat i Russland, og denne gangen med den vestlige verdens velsignelse og materielle/økonomiske støtte.
I tillegg til den politiske ledelsen av Dzhokhar Dudayev-bataljonen er også den militære ledelsen på plass i Ukraina. Den øverste av disse, Abdul-hakim al-shishani, kommer rett fra sydligere strøk, ikke som charter-turist, men som jihadist i Syria. Her har han ledet de tsjetsjenske terroristene i rekkene til ISIS, men ser på mulighetene i Ukraina som en mer prekær og bedre mulighet for opprettelsen av et kalifat. Under seg har han da her tsjetsjenere i europeisk diaspora, da blant annet med norsk statsborgerskap.
Skjermdump fra Telegram.
Det tysk-amerikanske mediehuset Politico publiserte for øvrig en analyse av hvilken strategi man burde benytte seg av i den psykologiske krigføringen i kampen mot Russland. Det er verdt å merke seg for de fleste, men kanskje spesielt for de i nasjonalsinnede miljøer her hjemme. Fokuset var på to hovedområder: å manipulere og styre de nasjonalsinnede miljøene innad i Russland til å gå imot makthaverne, og egge minoritetene i landet ved å utnytte eventuell frustrasjon disse har (tsjetsjenerne er brukt som eksempel). At Politico kan være så konkret betyr nok dessverre at de vet at metodene fungerer, at verktøyene finnes og at dette er noe man benytter seg av, eller som det står i artikkelen: «amerikanske myndigheter er ikke ukjent med slike informasjonsoperasjoner». Å spille på nasjonale sentimenter og minoriteters frustrasjon er en velsignet oppgave, det gjør seg nesten selv. Målet er en balkanisering av Russland, etter modell av Jugoslavia. Noe som også ville bety et Europa som er omringet (men alliert med våre eliter) av islamistiske regimer; fra et kalifat i Kaukasus, pan-tyrkisme rundt Svartehavet og Wahhabister og Salafister opp gjennom Balkan (Serbia og Armenia vil bli utslettet).
Varmesøkende sikter og droner fra det norsk-tsjetsjenske miljøet er det Markus Tobiassen ser. Godt kamuflert da tydeligvis er ammunisjonen til en RPG-7, rakettene til en SPG-9, en eske med granater for riflemontert granatkaster og ved vinduet (delvis tildekket) en SPG-9 anti-tanks-våpen. PST og de øvrige sikkerhetsinstansene er naturligvis klar over aktiviteten til Dudajev og hans islamist-brødre. Spørsmålet er om de ser på dette som en trussel, eller en mulighet? Abdul-hakim al-shishani har for øvrig fått ukrainsk pass og kan etter hvert reise tilnærmet fritt i Europa.
Skjermdump fra Twitter.
