CHUTZPAH Både gjeldende lovverk med 12 dager fri, hvorav datoen for to av dem er valgfri – og et nytt forslag hvor alle 12 dager har valgfri dato, avvises av det jødiske miljøet i Norge.
Norges jødiske miljø truer med å gå til landets høyeste domstol dersom praktiserende jøder ikke får anerkjent flere av høytidene sine i det nasjonale kalendersystemet.
Gjeldende lov om nasjonale helligdager, som ble oppdatert i fjor, garanterer 12 dager fri for alle ansatte. Men et flertall av disse, understreker nettavisen Jewish Telegraphic Agency (JTA), faller sammen med kristne høytider. Utover disse har ikke-kristne rett til lønnet permisjon på ytterligere to dager, som de selv velger.
I følge dette systemet, skriver nettavisen, blir jøder og medlemmer av andre anerkjente trossamfunn, som jobber i offentlig sektor, «tvunget» til å jobbe på noen av sine helligdager. Problemet sies å være mindre akutt i privat sektor, ettersom private selskaper «har en tendens til å møte de religiøse behovene til sine ansatte».
Jøder er, påminner man, forpliktet til å unngå arbeid på sabbaten, som faller på lørdager, og på et dusin flere datoer gjennom året, hvorav noen vanligvis faller på helgene.
Lovforslaget er utilstrekkelig
JTA berømmer innledningsvis det «sosialliberale» partiet Venstres ungdomsseksjon Unge Venstre sitt stillingstakende publisert forrige måned. I brevet oppfordres det til en revisjon av gjeldende lov på en slik måte at ansatte gis 12 dager fri, hver av disse på en dato som den ansatte selv velger – i stedet for at man «påtvinges» å ha ferie på en eller annen dato i den «kristne kalenderen».
Dette forslaget ville helt sikkert løse problemet som feriesituasjonen medfører for enkelte jøder, skriver jøden Ervin Kohn, leder av Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo.
Kohn har imidlertid også innvendinger til forslaget og behandler det i lys av «internasjonale menneskerettigheter, europeiske menneskerettigheter og Grunnlovens artikkel 16, som garanterer alle mennesker i Norge fri religionsutøvelse».
12 dager? Skal vi krenke vår religion på Yom Kippur eller under Rosh Hashnah?
Kohn kommenterer at lovforslaget slår fast at praktiserende norske jøder «forventes å velge om de vil krenke sin religion på Yom Kippur, Rosh Hashanah eller påske».
Hvis ikke loven endres, truer han, vil det jødiske miljøet i Oslo rette en begjæring til Norges høyesterett, eventuelt sammen med flere samarbeidspartnere fra andre trossamfunn, og hevde at «loven om nasjonale helligdager er i strid med religionsfriheten garantert i grunnloven».
JTA understreker at den norske debatten «bare er en av flere stridigheter mellom jødiske ledere og myndigheter» i de overveiende sekulære samfunnene i Skandinavia og Nord-Europa – der «skikker som omskjæring og kosher-slakting har kommet under angrep og anses for å være barbariske».
Nettavisen sammenligner med situasjonen i USA og fremhever hvordan tittel VII i United States Civil Rights Act av 1964 tvinger organisasjoner med 15 eller flere ansatte til å gjøre «rimelige justeringer» for ansatte som ønsker å feire en religiøs høytid.
Men, beklager man, arbeidsgivere kan fritas dersom de kan vise at det å møte de ansattes ønsker i denne sammenhengen medfører alvorlig skade for virksomheten.
Omskjæring, som kreves innen både jødedom og islam, har også vært et hett tema for jøder i Norge. Flere høytstående norske tjenestemenn har kalt denne «skikk» for «barnemishandling» og krevd at praksisen stanses.
Jødisk samhold «blomstrer» – til tross for «mangler» på landets gjestfrihet
I denne sammenhengen minner Kohn om at en lov fra 2015, som tillater ikke-medisinsk personale å omskjære gutter, fortsatt betyr at jødenes rett til å holde brit milah – omskjæringsseremonier – er sikret i Norge, midt i alle de «fiendtlige oppfordringene» om å forby dem. Her hyller Kohn Norge, bare for å komme direkte inn på neste uttrykk for «jødefiendtlighet» i landet:
Dette gjør Norge til et lys blant nasjonene i Europa. På den annen side har vi fortsatt forbudet mot shechitah [kosher slakting].
Kosher- og halalkjøttproduksjon, som krever at dyr avlives uten først å bli bedøvet, er ulovlig i Norge. Norsk lov har krevd bedøvelse siden 1930-tallet.
Kohn avslutter med å forklare at «jøder blomstrer i Norge» til tross for at landets gjestfrihet har sine «blinde flekker».
