HISTORIE Den 15. februar 1944 bombet de allierte et benediktinerkloster på fjellet Monte Cassino. Ødeleggelsen var total – en av Europas kulturskatter hadde blitt lagt i ruiner.
Det var på toppen av fjellet Monte Cassino at Benediktinerordenens første kloster ble oppført av grunnleggeren Benedikt av Nursia. Klosteret skal ha blitt bygget på plassen hvor et Apollo-tempel tidligere hadde stått.
Under andre verdenskrig bygde den tyske hæren flere forsvarslinjer på tvers av Italia. Hensikten var å forsinke de alliertes fremrykking nordover så lenge som mulig. Den sterkeste forsvarslinjen var den såkalte Gustavlinjen, som blant annet hadde sterkt befestede baser i fjellområdet rundt Monte Cassino.
Tyskerne forsto at klosteret Monte Cassino risikerte å bli en målskive for de alliertes bombinger, og overtalte derfor representanter fra kirken til å evakuere klosterets kunstskatter. Med hundre lastebiltransporter sendte den tyske hæren uerstattelige kunstskatter til Vatikanet i Rom for å redde dem fra ødeleggelse. For å beskytte selve klosteret erklærte tyskerne dessuten at de ikke skulle plassere noen soldater der. I dag er det fastslått at det ikke fantes noen tyske soldater i klosteret da bombingene skjedde, kun munker og italienske sivile som hadde flyktet fra kampene.
Til tross for at det ikke fantes noe egentlig etterretningsinformasjon om at klosteret ble brukt som base for tyske artilleriobservatører, bestemte amerikanerne og britene at klosteret skulle bombes. Klosterets dominerende posisjon over det omkringliggende landskapet var tilstrekkelig for å overtale dem om at posisjonen burde ødelegges.
Morgenen den 15. februar slapp 250 amerikanske bombefly over 1 000 tonn bomber over klosteret. Det ble fullstendig ødelagt, og et par hundre sivile som hadde tatt tilflukt der ble drept. Etter bombeangrepet besatte tyske fallskjermjegere området, og klosterets ruiner ble en utmerket forsvarsposisjon med utsikt over hele den omkringliggende regionen.
Kampene om klosteret fortsatte deretter i flere måneder da de tyske fallskjermjegerne nektet å gi opp. Også byen Cassino som ligger nedenfor klosteret ble fullstendig ødelagt. Kampene ble historieskrevet som Slaget om Monte Cassino, et av andre verdenskrigs blodigste slag. Først den 17. mai trakk de tyske troppene seg tilbake. Kampene rundt klosteret hadde da ført til at ca. 55 000 allierte og 20 000 tyske soldater hadde blitt drept eller såret.
Verdt å nevne er det som skjedde etter at tyskerne retirerte, som i Italia kalles for Marocchinate: Fransk-marokkanske tropper som sloss på de alliertes side svermet inn over det omkringliggende området og begynte å plyndre, myrde og voldta sivilbefolkningen. Omtrent 3 000 italienske kvinner, barn og gamle ble utsatt for brutale gruppevoldtekter. Hundrevis døde av skadene og 800 italienske menn ble myrdet da de forsøkte å forhindre marokkanernes herjinger. Leder for de fransk-marokkanske troppene var den franske generalen Augustin Guillaume (1885–1983), som etter krigen fikk en høy stilling i NATO.
I dag er klosteret på Monte Cassino og byen Cassino gjenoppbygget. Den tyske oberstløytnanten Julius Schlegel (1895–1958) fra panserdivisjonen «Herman Göring» og hans kollega kaptein Maximilian Becker regnes som de som reddet Monte Cassinos uvurderlige kunstskatter i og med at disse to offiserene så til at skattene ble evakuert til Vatikanet før bombingen startet.
