HISTORIE Hvorfor feirer vi St. Valentinsdagen, eller alle hjerteres dag? Hva er egentlig bakgrunnen for denne feiringen?
St. Valentin var som mange kjenner en av de kristne martyrene som ble henrettet i Rom på 200- eller 300-tallet (det er uklart når dette skjedde ettersom det finnes flere påståtte martyrer med dette navnet). Feiringen av St. Valentin ble etablert i 496 av pave Gelasius I som var en sterk motstander av folkelige, eller «hedenske» riter. Konstantin II hadde allerede på 300-tallet fremlagt anti-hedenske lover der de gamle høytidene hadde fått forbud, og templer hadde blitt stengt. På denne tiden vandaliserte de kristne mange av de gamle gravene, templene og monumentene.
Frem til dagen for St. Valentin hadde man feiret en dag som Gelasius beskrev som at man feiret «demoner». I sedvanlig stil erstattet de kristne de opprinnelige høytidene, og denne dagen, som kan ses som forgjengeren til alle hjerters dag, kaltes Lupercalia og var alt på denne tiden en meget gammel tradisjon.
Det anses at Lupercalia ble feiret for å hedre hunn-ulven som reddet tvillingbrødrene Romulus og Remus. Ifølge myten var Rhea Silvia en jomfru og prestekvinne (vestal) som var tvunget til å leve i sølibat. Hun fikk imidlertid barn med krigsguden Mars og fødte tvillingguttene Romulus og Remus. Hennes far satt ut barna, men de ble funnet av en ulvetispe som tok hånd om dem og diet dem i en grotte. Romulus, den ene av tvillingbrødrene, grunnla senere byen Rom i år 753 f.Kr. Lupus er forøvrig latin for ulv, og Lupercalia oversettes iblant til «ulvefestival».
Lupercalia hadde også innslag av fruktbarhetsriter. I romersk mytologi er guden Lupercus et annet navn for Faunus. Den romerske behornede skogs- og gjeterguden Faunus, som også regnes for å være identisk med den greske guden Pan, var en fruktbarhetsgud som skjenket fruktbarhet til dyr og mennesker. Lupercus, Faunus og Pan avbildes ofte som halvt menneske og halvt geit. Faunus/Pan er en meget gammel gud, sannsynligvis av samme indoeuropeisk opphav, og representerte naturen, og det er trolig derifra som de kristne fikk inspirasjon til å beskrive djevelen med horn og geiteklover. Lupercalia ble feiret på en måte som mest sannsynlig ville vært merkelig i dag; Luperci (prestene ved Lupercalia) ofret geiter ved alteret i grotten Lupercal, der ulvetispen ifølge tradisjonen hadde tatt hånd om Romulus og Remus. Man fikk offerdyrets blod smurt på pannen, som senere ble tørket bort med melk. Mennene skal ha sprunget et løp gjennom Rom nesten nakne, og den greske filosofen og historikeren Plutark hevdet blant annet at de sprang gjennom byen og slo kvinnenes bare rumper med remmer av de ofrede geitenes skinn for å gjøre dem mer fruktbare.
I januar 2007 fant arkeologer det man tror er Lupercalgrotten rett under ruinene av keiser Augustus’ villa på Palatinerhøyden; en av Roms syv høyder. Man har ikke bare funnet inngangen til grotten, men har også klart å fotografere den innenfra med hjelp av en sonde man senket ned. Bildene viser en rikt dekorert grotte der en hvit ørn (et symbol for Romerriket) er avbildet i midten, lengst oppe i taket.
.JPG){kind=link}
