RASEVITENSKAP En studie fra Stockholm universitet viser at svenske barns og ikke-europeiske barns fødselsvekt skiller seg betydelig fra hverandre.
Forskere fra Stockholm universitet har undersøkt forskjellene på fødselsvekt hos barn i gruppene «barn med svensk bakgrunn» og barn med «ikke-europeisk bakgrunn», født i Sverige.
Studien viser at fødselsvekten hos barna skilte seg betydelig og at forskjellene mellom folkegruppene ble større jo flere generasjoner som gikk.
Ikke-europeiske barn hadde ofte lavere fødselsvekt enn svenske barn og risikoen for at barnet fikk for lav fødselsvekt (under 2 500 gram) var høyere hos ikke-europeere.
Etter tre generasjoner lå fødselsvekten hos ikke-europeere på cirka 147 gram under de svenske barna.
Forskerne kunne dog ikke finne samme forskjeller da de sammenliknet svensker og andre utenlandske grupper; det vil si andre europeere.
Forskjeller gjenstår til tross for justeringer
– Resultatene er overraskende med tanke på den svenske konteksten der alle innbyggere har tilgang til universalt helsevesen og utdanning og spesielt med tanke på at disse menneskene ofte har flyktet fra land i konflikt. De har jo generelt fått det bedre i Sverige når det gjelder sikkerhet og kanskje økonomiske ressurser, sier Sol Juárez, universitetslektor og dosent ved Institutionen för Folkhälsovetenskap ved Stockholm universitet og medforfatter til studien.
Forskerne tok også andre faktorer i betraktning. De justerte resultatene med tanke på mammaens BMI, lengde, graviditetens lengde, alder ved fødsel, røyking under graviditeten, utdannelse og inntekt. Til tross for dette gjensto forskjeller på cirka 80 gram mellom barnegruppene.
Skylder på svenskene
Med utgangspunktet at det ikke finnes noen biologiske forskjeller mellom folkegruppene så kunne ikke forskerne finne noen konkret forklaring på hvorfor vekten er forskjellig.
Juárez tror at det kan være svenskenes feil at ikke-europeere ofte har for lav fødselsvekt.
– Den andre generasjonens innvandrere er født og oppvokst i Sverige, og har fått barn i Sverige. Tidligere studier viser at diskriminering kan påvirke menneskers helse negativt, hvilket skulle kunne være en forklaring. Også opplevelsen av å ses som «en annen» i samfunnet, og hvordan det påvirker ens helse, sier hun og fortsetter:
– Hvis vi ser at tredje generasjons innvandrere fra ikke-vestlige land får dårlige skoleresultater, må vi også tenke på at vi fødes forskjellige. Og ettersom det bare gjelder denne gruppen, hvor majoriteten kan ses som ikke-hvite, så kan vi snakke om en raseforskjell. Hvis vi ignorerer disse tegnene nå vil dette bli et problem i fremtiden.
