HISTORIE Vinteren år 1658 var den svenske hæren i en vanskelig situasjon. Året før hadde danskene erklært Sverige krig mens den svenske hæren befant seg i Polen.
Nå hadde svenskene stormet og inntatt festningen Fredriksodde på Jylland, som dermed gav dem muligheten til å ta hæren til Fyn. Samtidig var det en fare for angrep mot svenske Pommern og deretter mot hæren på Jylland. De måtte handle raskt for å unngå et angrep i ryggen og for å passe på at danskene ikke skulle rekke å samle sine styrker.
Mens de sto og lurte på om de skulle bruke flåten for å ta seg over vannet til Fyn, kom isen. Kulden holdt og isen bredte seg utover. Den svenske hæren tapte tid. Da fikk kongen en vågal idé: å gå over det frosne sundet Lillebælt. Etter grundige undersøkelser av isens holdbarhet besluttet de seg for å gå videre med denne risikable planen. Karl X Gustavs uoffisielle motto lød: «Man må satse alt».
Det hele lyktes og de danske styrkene på land ble tatt på sengen og tvunget til å gi opp. Nå tok kongen beslutningen å også marsjere over Storebælt. Den franske ambassadøren Terlon, som var med de svenske troppene på marsjen over den danske isen, skrev en rapport hjem til Paris:
Det var noe forferdelig å marsjere om natten over dette frosne hav, der trampingen av hestene hadde tinet snøen slik at vannet sto en halv meter høyt på isen og man hvert øyeblikk måtte frykte å på et sted finne åpent hav … Kulden var så sterk at man måtte slå istykker både brød og vintønnene med øks, samt slå løs små stykker som man deretter måtte smelte. Kjøttet måtte man legge i oppvarmede panner for å tine.
Det kunne endt katastrofalt – ikke bare for hæren, men for Sverige som ville ha ligget vidåpent for fiendtlige angrep. To kavaleriskvadroner gikk under, men da svenskene kom over klarte de å beseire danskene i blodige slag før de la store deler av Danmark under seg. Marsjen over Storebælt, som startet tidlig om morgenen den 6. februar, førte til freden i Roskilde, som er en av Sveriges største krigsuksesser noensinne. Fredstraktaten innebar at Sverige fikk områdene Skåne, Blekinge, Halland, Bohuslän, Bornholm, samt Trondheim.
At nordboere skulle være pysete er en myte som konstant føres frem i media og som til slutt blir noe av en selvoppfyllende profeti for en del. Men dette er på ingen måte noe kjennemerke for det nordiske folk. Snarere har de nordiske folkene generelt, mange ganger tatt store sjanser og handlet modig. Karl X Gustavs ismarsj er et av mange eksempler på at vi praktiserte mottoet «den som våger vinner».
