LESERINNLEGG Vera Oredsson skriver med anledning av dokumentaren «Omgitt av fiender» hvor det nevnes at en datter har tatt avstand fra henne.
På den tiden tok man fotografier og satt dem inn i album. Nå blir vemodet overhengende når det blas i dem. Man skulle heller latt være. Du har sikkert også opplevd denne følelsen? Denne følelsen som vi med vår ideologi rammes av når «tapte» slektninger tar avstand fra oss og vi med en viss lengsel ser tilbake til tiden da alt var lykkelig samvær. Det skjedde med meg.
Jeg ser på mine barnebarn og min eldste datter hvor solen lyser over dem i vår sommerhytte. De trivdes og de vakre blonde barnas mor kjente til vårt ideologiske standpunkt. Naturen omkring oss, leken og det vakre østgøtske landskapet som omgav oss ga oss annet å tenke på.
Men mange år gikk, mer og mer ble de påvirket av den infernalske hatpropagandaen som fylte deres sinn med løgner. Distanseringen fra min person ble et faktum i brev, stillhet og i ett tilfelle ren motstand fra min bror.
Nå spør en del seg: er det den nasjonalsosialistiske ideologiens feil? Nei – absolutt ikke! Det er ikke vårt standpunkt som forårsaker familiesplittringen, men medias påvirkning i alle dets former.
Politikernes indoktrinerende floskler sammen med angrep på ledende personer i bevegelsen. De tror på dem og vi må finne oss i å, mange ganger med stor sorg, velge tapet og kjempe videre sammen med våre kamerater og venner.
Jeg advarer mot å gi etter og avhopp! Det kan bli ødeleggende for din sjel. I løpet av mine 60 år av kamp har jeg sett de tragiske følgende når noen har blitt påvirket av familietvang til å forlate den nasjonalsosialistiske bevegelsen. Alkoholmisbruk, psykiske problemer eller tidlig senilitet ble resultatet i de fleste tilfellene.
Kameratskap, å få være seg selv og lufte sine tanker, hjelpsomheten innad i bevegelsen, å kunne lette sin aggresjon med motstandskamp i vårt herjede flerkulturelle land i moralsk forfall – det er verdt offeret å miste forvillede slektninger med sine distanseringer. De må ganske enkelt innse at vår kamp i Motstandsbevegelsen i lengden gagner dem.
Dette skrev jeg for noen år siden: Vi vil ikke ha denne situasjonen med distanserende kjære; vi lar dem ha sine meninger, kan likevel prate om minnene, barndom, og naturen og så videre i hyggelig samvær. Det er de distanserende som foretrekker sine ideologier og hindrer familiesamhørigheten.
/Vera Oredsson
