KOMMENTAR Tommy Olsen, sjef over Den nordiske motstandsbevegelsens norske gren kommenterer her Breivik-saken.
Tirsdag morgen startet rettsaken om prøveløslatelse for Anders Behring Breivik (nå Fjotolf Hansen) og noe uventet denne gangen var at Breiviks forsvarer Øystein Storrvik hadde innkalt Pär Öberg fra Den nordiske motstandsbevegelsens svenske riksledelse som vitne under rettsakens dag 2. Men hvorfor?, var det nok mange som undret seg.
Dag 2 kom og endelig skulle spørsmålet få sitt svar i løgnmedia, trodde man. I stedet fikk vi nok en gang bevitne hvordan løgnmedia sensurerer og drar ord ut av sin kontekst for å tillegge det sitt ønskelige narrativ.
Tilbake i lenestolen satt det norske folk med det inntrykket at Öberg og Den nordiske motstandsbevegelsen omfavner Breivik, fremfor å bli meddelt hva Öberg faktisk sa og mente.
Under kan du selv høre hva Öberg sa over telefon i rettsaken, og som media da valgte å sensurere.
Breivik var ingen nasjonalsosialist da han ved regjeringskvartalet og Utøya den 22. juli 2011 begikk sine handlinger. Nei, faktisk stod han i opposisjon til nasjonalsosialismen som han i sitt politiske manifest beskrev som en «antisemittisk hat-ideologi», og det samtidig som han gjennom hele sitt manifest gjør det klart at han er en sionist, en pro-jødisk kontrajihadist med interesse for frimurer- og tempelridder-symbolikk. Breivik var under den tiden han begikk ugjerningene en sionist og 3. grads frimurer, hans bakgrunn sirkulerte også rundt andre sionistiske miljøer som eksempelvis Fremskrittspartiet og Norwegian Defence League. Likevel har vi fra dag 1 sett at fokuset har blitt flyttet over på et helt annet miljø som Breivik aldri var del av.
Deretter kom snakket om «tankegodset», da referert til politikk og idelogi, som årsaken til at Breivik drepte 77 mennesker den dagen og ikke ene og alene Breivik som person, altså hans sinnstilstand. Det var nå altså tid for kollektiv skamgjøring, et ønske om å kriminalisere og forby, men da naturligvis ikke sionismen, Frimurerorden, Fremskrittspartiet eller Document.no der han faktisk hadde sitt tankegods fra.
Hva Breivik nå enn skulle identifisere seg som i nyere tid er helt irrelevant for fortidens ugjerninger, og om noen på alvor skulle mene det er legitimt å kollektivt skamgjøre eller kriminalisere et helt miljø og dets tankegods som følge av en enkeltpersons egen handling og da tilknytning til miljø, da kunne man likegodt lagt ned samtlige partier, organisasjoner, med mer, ettersom det garantert har funnets en forbryter blant dem alle. Man kan simpelthen ikke gardere seg mot å noen gang få et medlem som senere viser seg å begå en forbrytelse. Selv ikke Frimurerordenen.
Personlig finner jeg det svært merkelig at Breivik, i fengsel, sånn helt plutselig går fra å være en anti-«nazist» og fanatisk sionist til å fremstille seg selv som en heilende «hollywood-nazist» i rettsalen. Jeg vet at man i fengsel forbys å ha nasjonalsosialistisk lesestoff, men kanskje Skien fengsel er unntaket og holder foredrag i hvordan bli et bedre menneske? Eller kanskje er det slik at sionistene har følt det ser dårlig ut for deres sak å ha en som Breivik assosiert til dem og da ønsket å flytte fokus ved å gi Breivik et manus? Man kan jo virkelig klø seg i hodet og spekulere, men uansett, om det ikke på et senere tidspunkt blir bevist at også andre frimurere var involvert, så var det ene og alene et Breivik-prosjekt.
Og da videre til Öbergs poeng, som mistenkelig nok ble sensurert i mainstream media og ikke nødvendigvis sikter til Breivik, men politiske dissidenter generelt: Med folkemordspolitikken i tankene og et samfunn hvor meningskorridoren blir alt smalere, hvor ytringsfrihet ikke lenger eksisterer uten risiko for politisk forfølgelse og hvor åpen debatt glimter med sitt fravær, er man naturligvis klar over at enkeltindivider til slutt kan føle at den eneste løsning er å ty til slike metoder. Dog er ikke slike metoder noe Motstandsbevegelsen hverken ønsker eller ser på som taktisk smart.
Dagens regime har seg selv å takke for at det skapes tikkende bomber i samfunnet. Deres folkemordspolitikk og meningsforfølgelse er selve oppskriften på dette. Når politikerne tar slike enorme og destruktive beslutninger over hodet på det norske folk og attpåtil tramper ned enhver som våger å rette kritikk, da sier det seg selv at enkelte, da spesielt uorganiserte, vil se på dialog og påvirkning som noe uoppnåelig og derfor ikke se annen løsning. Det er derfor viktig at alle kan ha muligheten til å delta i den åpne debatten og ha like muligheter til å føre frem sitt budskap. Er det ikke det som er demokrati?
I spørsmålet om Öberg og Motstandsbevegelsen ville vært i stand til å påvirke Breivik til en ikke-voldelig tilnærming, er det jo først og fremst et spørsmål om Breivik i det hele tatt er ekte når han i retten fremstår som en heilende hollywood-nazist, eller om det hele bare er et skuespill for å flytte regimets kollektive skamgjøring over på et miljø man som sionist faktisk står i opposisjon til. Det ville i så fall vært et smart trekk, og sannsynligvis ønskelig fra deres side.
Svaret Öberg ga er noe likt det jeg tidligere har kommentert i artikkel her på Frihetskamp angående Manshaus. Som kjent ble ikke Manshaus godkjent som medlem i Den nordiske motstandsbevegelsen, men hadde han blitt det er det naturligvis en sannsynlighet for at Manshaus ikke hadde begått de handlingene han begikk ettersom hans kampglød da ville fått boltre seg i et mer produktivt arbeid og han da høyst sannsynlig som organisert ville forstått at det finnes annen løsning. Det vil si så lenge det fortsatt finnes et snev av mulighet til å føre frem sitt politiske budskap. Skulle det derimot bli slik at regimet en dag iverksetter et totalt forbud mot den politiske opposisjon og behandler enhver politisk dissident som terrorist kun for at de har ytret seg eller forsvart seg mot regimets lydige hunder, ja, så til helvete la terrorismen blomstre!
Tatt i betraktning Breiviks narsissistiske personlighet og den handling han har begått er det vel heller tvilsomt at Breivik noen gang vil bli ansett som tilregnelig. Men som Öberg i sin sensurerte uttalelse forklarte er det slik at man som nasjonalsosialist naturligvis er åpen for å gi de fleste fanger en ny start på livet etter endt soning. Det vil si, det må tas en individuell risikovurdering, og er det slik at eksperter etter en psykiatrisk evaluering finner vedkommende tilregnelig og vedkommende har sonet sin straff, ja, da har også vedkommende avtjent sin straff og gitt grønt lys for å delta i samfunnet igjen.
Og med det vil jeg avslutte med å henvise til vår politikk: Vår vei, punkt 9.
