TRANSHUMANISME Arjuna trekker ideen om transhumanisme og å separere mennesket fra det menneskelige, fra Bernays til Hariri og Claus Schwab og World Economic Forum.
Sigmund Freuds nevø, den jødiske anerkjente propagandisten, av profesjon, Edward Bernays skrev i sin «Propaganda» fra 1928:
The conscious and intelligent manipulation of the organized habits and opinions of the masses is an important element in democratic society. Those who manipulate this unseen mechanism of society constitute an invisible government which is the true ruling power of our country. We are governed, our minds are molded, our tastes formed, our ideas suggested, largely by men we have never heard of. This is the logical result of the way in which our democratic society is organized. Vast numbers of human beings must cooperate in this manner if they are to live together as a smoothly functioning society. Our invisible governors are, in many cases, unaware of the identity of their fellow members in the inner cabinet. They govern us by their qualities of natural leadership, their ability to supply needed ideas and by their key position in the social structure. Whatever attitude one chooses toward this condition, it remains a fact that in almost every act of our daily lives, whether in the sphere of politics or business, in our social conduct or our ethical thinking, we are dominated by the relatively small number of persons – a trifling fraction of our hundred and twenty million – who understand the mental processes and social patterns of the masses. It is they who pull the wires which control the public mind, who harness old social forces and contrive new ways to bind and guide the world.
Bernays mente at størstedelen, stort sett hele, menneskeheten var irrasjonell og som, overlatt til seg selv og sine indre kapasiteter, ville holde verden i en permanent tilstand av kaos. Menneskenaturen er kort sagt livsfarlig. Det eneste som hindret verden i å falle ned i avgrunnen var gjennom en intelligent og opplyst styring fra noen få individer, gjennom et system: demokrati. «Demokrati» for Bernays (og elitene) er da som vi ser ikke det folk flest tradisjonelt forbinder med betegnelsen, med folkestyre og transparens, tvert i mot. («Rasjonell» og «irrasjonell» skal ikke her forstås som medisinske eller verdiladete kategorier, men «irrasjonell» som mer på linje med Knut Hamsuns «blodets hvisken og benpipenes bønn», de ukjente drivkreftene i mennesket som er virksomme i alle individer i større eller mindre grad. Det ubevisste sjelsliv.)
Den påståtte irrasjonelle naturen til mennesket er samtidig en betydelig utfordring for kapitalen (Bernays selv jobbet for øvrig med noen av de største private selskapene i USA, med propaganda, og har æren for egenhendig å fått den kvinnelige delen av befolkningen til å begynne å røyke, på oppdrag fra sigarettprodusenten Lucky Strike) i det mennesket angivelig av natur da er uforutsigbart og vanskelig å manipulere (og kabalen overlapper da også i stor grad med kapitalen og deler dens ideologi). Hvordan manipulere en konsument/konsumentgruppe til å kjøpe et produkt hvis vedkommende er irrasjonell?
Strategien som kabalen handler igjennom er imidlertid upålitelig og skjør, den krever flere ledd og alle delene må fungere og opprettholdes for å være effektiv. Elitene, kabalen, vil alltid være der, men hva med systemet de manipulerer oss igjennom? Hva om det stilles spørsmål ved «demokratiet»? Da gjenstår det to muligheter: total og åpenlys undertrykkelse gjennom vold, noe som vil være mer upålitelig og ustabilt enn demokrati, eller å gå til kjernen av problemet: mennesket selv. Mennesket må slutte å være menneske, en tanke som legitimeres gjennom at selve ideen om «menneske» endres og omdefineres.
Spol frem til våre dager. «Will the future be Human?» var tittelen på foredraget til den homofile jødiske historikeren Yuval Noah Harari ved World Economic Forum i 2018. Historikeren spådde der spenstig at fremtiden ikke tilhører Mennesket; individet kan nå «endelig» etter noen millioner år «frigjøre» seg fra sin organiske tilværelse, og det er Harari som under foredraget hevdet at levende organismer i essens kun er en algoritme. Vi har potensialet i oss for å bli utelukkende en økonomisk enhet som kan kartlegges og avdekkes fullt ut, mer enn individet selv har kapasitet til (og ønske om?). En datamaskin kan vite ufattelig mye mer om deg enn du selv noen gang kan oppnå, til et nivå hvor den kan kalkulere hele din fremtid (med alle de implikasjonene dette potensielt fører med seg). En menneskelig robot, en kyborg, vil også være en arbeidsgivers våte drøm, med en arbeidstaker som aldri blir sliten, som aldri streiker og som aldri fagorganiserer seg (Hariri uttrykker i flere intervjuer at om bare noen tiår så vil de fleste mennesker i verden være overflødige på en automatisert arbeidsplass og den eneste muligheten til at individer skal kunne få jobb er å bli kyborger. Dette står da i sterk kontrast til signalene som Tysklands økonomiminister nylig kom med, som hevdet at Tyskland ville mangle 5 millioner arbeidere i 2050, på grunn av en aldrende befolkning. Løsningen skal være immigrasjon. Begge kan ikke ha rett, og mest trolig tar begge feil). Harari er imidlertid skeptisk til at de folkevalgte skal ha disse mulighetene og ressursene, men vil heller at et overnasjonalt teknokratisk råd skal ha denne myndigheten.
Historikeren er generelt veldig skeptisk til nasjonalstaten; pandemien har i følge Hariri, paradoksalt nok for alle oss andre, vist at grenser hindrer en effektiv bekjempelse av viruset (i denne sammenhengen Covid-19; når man leser World Economic Forum og disse andre som er nevnt her får man imidlertid inntrykk av at de også anser mennesket som et virus, et virus som må bekjempes. Det er et sterilt, klinisk, kaldt, distansert og teknokratisk språk, med lite eller ingen omsorg eller empati i hvordan mennesket blir omtalt.)
Det Hariri forespeiler, og foreskriver, for menneskeheten, og løsningen som ikke var tilgjengelig for Bernays, er transhumanisme, definert slik: «ideologi som vil forbedre arten menneske («overskride» grensene for den naturlige evolusjon) ved hjelp av moderne teknologi.» Resultatet for Hariri var en ny menneskeart med navn «Homo Deus», Det Gudommelige Mennesket.
(Mennesket har for øvrig forsøkt å heve seg over sine naturlige disposisjoner og begrensninger også kledd i vitenskapelig drakt tidligere, før Schwab og World Economic Forum satte det i system. Mest kjent er kanskje Trofim Denisovitsj Lysenko som gjennom sine forvrengte «vitenskapelige» metoder ble ansvarlig for mange millioner døde under Stalin: «Man så for seg at det gikk an å skape et nytt slags menneske, perfekt tilpasset det kommende kommunistiske lykkeriket på jorden.» (Wikipedia). Og vi har ennå ikke nevnt Zuckerbergs Metaverse, Schwabs dystopiske Smart Cities, eller veganismens åpenbare essens som består i å distansere seg fra det menneskelige.)
Pål Steigan publiserte på sin blogg en oversatt artikkel med tittelen «Martine Rothblatt – en samtidens Ivanovich Selivanov?» av Jennifer Bilek. Denne omhandler jøden Martine (tidligere Martin) Rothblatt, en innflytelsesrik transseksuell og transhumanist som står bak Terasembevegelsen, en sekt som nettopp jobber for å stoppe mennesket i å være menneske. Strategien sekten bruker er foreløpig å undergrave/nedvurdere/degradere alt som tidligere har definert mennesket, ved blant annet å legitimere opphevelsen av kjønnskategorier og propagandere for transhumanisme (selv hevder de det er en oppgradering, også i bokstavelig forstand). Det uttalte målet er en ny art. Rothblatt har for øvrig klippekort til kontorlokaler og foredragshaller i alt fra FN til de største private selskapene i verden for å foredra sine tanker for noen av de mest innflytelsesrike menneskene.
Så hva med Ivanovich Selivanov og hvilken relevans har denne til Rothblatt? Selivanov var en russisk sektleder som levde og virket på 1700-tallet, og som mente at menneskene burde fjerne sine kjønnsorganer, i tillegg til brystene og klitoris for kvinner. En slags, på overflaten, angrep på det som gjør mennesker til mennesker, og umiddelbart, den samme kjønnsmutilasjonen og angrep på kjønnene som kjennetegner moderne transseksualitet og ideologien bak. Den samme ideologien som Rothblatt bekjenner seg til.
Et mer nærliggende og relevant eksempel på de samme mekanismene er imidlertid Heavens Gate i USA, ledet av den homofile Marshall Applewhite Jr., som begikk masseselvmord i 1997 med 39 av sektens medlemmer som ofre. «Læren» som Applewhite forkynte var at sjelen levde som fanget på jorden, i menneskeorganismen, og at sjelene hadde ulik status basert på organismene de var fanget i.
De laverestående sjelene ble kalt Lucifirianske (Sataniske), dette fordi de hadde sine kjønnsorganer intakt og tilhørte en av de to eneste kjønnskategoriene. Sjeler som hadde nådd Neste Nivå (også omtalt som «The Evolutionary Level Above Human») og var klare for å frigjøres fra kroppen var de som derimot hadde frigjort seg mest mulig mentalt så vel som fysisk fra alt som minnet om menneske, eller i det minste fra alt som samsvarte med sin natur. Dette hadde som konsekvens at de mannlige medlemmene ble fysisk kastrert; alle medlemmene uavhengig av kjønn skulle ha lik hårsveis; klærne skulle være kjønnsløse; medlemmene hadde ikke-kjønnsspesifikke «navn» (som Tido, Ladido, Amdo, Vaikanody, Norody, Tersody, Destody o.l.); intimitet var forbudt o.l., og akkurat som den homofile kommunisten James Jones og Folkets Tempel (hvor over 900 medlemmer begikk selvmord med gift i det de selv omtalte som en «revolusjonær handling basert på sosialistiske og kommunistiske prinsipper») var Heavens Gate en uttalt multikulturell affære: hudfarge og rase var bare overflatiske kategorier uansett, og spesielt Folkets Tempel jobbet aktivt med integrasjon og mot segregering. Forløsningen, i følge Applewhite og Heavens Gate, skulle skje ved at sjelen frigjorde seg fra den fysiske organismen og reiste hjem til himmelen. Sjansen kom altså i 1997 med passeringen av kometen Hale-Bopp nær jorden. Applewhite mente at kometen i virkeligheten var en UFO som skulle ta de frigjorte sjelene med seg til himmelen, og 38 medlemmer fulgte dermed sin profet i døden ved å drikke gift.
Du er parat til vågestykket!
Slutt pakt med meg, så skal du få
se kunster som vil bli din lykke.
Jeg skjenker deg hva ingen før deg så.
Mefistofeles i Goethes Faust
Ikke fall for disse falske profetene, ikke drikk av deres beger. Vær et menneske, vær menneskelig, med alt det innebærer; selv Gud måtte bli et menneske for å gi oss frelse. Fryd deg over Livet og din plass i naturen, smil over erkjennelsen av simpelthen å være til; det hater de, for det er de nemlig ikke i stand til selv.
Råe bergveggen mot meg anda
si lukt ut.
Glade blomane mot meg stråla
si sjæl ut.
Ville fuglane mot meg kvitra
sitt ljod ut.
Og sæl eg sjølv frå mitt inste løyste –
ein smil ut!
Råe bergveggen, Olav Aukrust