KOMMENTAR Adrian Jacobsen kommenterer kampåret 2017, den rekordstore mediehetsen mot organisasjonen og gir sin spådom om det kommende året.
2017 har uten tvil vist seg å være et rekordår for Den nordiske motstandsbevegelsen. Etter å ha lest Haakon Forwalds oppsummering av kampåret 2017 samt sett den episke filmen som oppsummerer høydepunktene fra fjoråret, sitter jeg igjen med en nærmest lykkerus over alt organisasjonen har klart å gjennomføre iløpet av året. Jeg vil derfor benytte anledningen til først og fremst å takke alle for kjempeinnsatsen! En stor takk til aktivistene som er til stede på gatene og viser systemet hvor skapet skal stå. Takk til alle medlemmer og sympatisører som bidrar økonomisk og som hjelper oss med å spre det nasjonalsosialistiske budskapet ut til de tusen hjem. Sist, men ikke minst, takk til alle mine kolleger i redaksjonen som legger ned tusenvis av arbeidstimer for at Frihetskamp skal være den desidert beste norske alternative nyhetsiden på Internett. Dere er alle en viktig del av kampen!
Jeg husker fremdeles da jeg på begynnelsen av året leste gjennom årsrapporten for 2016 og tenkte hvor vanskelig det ville bli å toppe det som var et historisk år for organisasjonen. Nå er vi her, et helt år senere, og fremgangen har vært større enn jeg tror noen av oss kunne forestilt oss. Hva det nye året vil vise gjenstår å se, men jeg vet iallefall én ting: Det kommer til å bli et år som vil innebære mye blod, svette og offer for de av oss som er engasjert i kampen for vårt folks overlevelse. Med tanke på at det i år er første gang siden andre verdenskrig at et nasjonalsosialistisk parti stiller til valg i Norden vil jeg tørre å spå at mediehetsen og systemtrakasseringen kommer til å bli noe vi aldri har sett maken til tidligere. Heldigvis er organisasjonen såpass herdet etter en allerede 20 års lang kamp mot systemet at jeg har ingen tvil om at den er klar for å ta utfordringen. Om det bristende systemet, som blir stadig mer upopulært blant folket, er like forberedt – er heller mer tvilsomt.
Uten å klappe oss selv for mye på ryggen, så må det sies at det er virkelig helt utrolig hva organisasjonen har oppnådd til nå, og dette uten en eneste krone i statstøtte eller hjelp fra noen andre enn oss selv. Man kan ikke gjøre annet enn å føle stolthet over alt det arbeidet som er lagt inn i organisasjonen til tross for sosial stigmatisering og politisk forfølgelse som ville fått mange andre til å kaste inn håndkledet for lenge siden. Det er ingen av oss som får betalt for arbeidet vi gjør. Man får ingen materielle goder eller karrierefordeler ved å engasjere seg i kampen. Tvert om! Vårt kamparbeid dreier seg utelukkende om idealisme. En idealistisk drivkraft som er selve definisjonen på nordisk folkeånd og dugnad. Dette er noe vi gjør fordi vi elsker vårt folk. Det er utvilsomt også årsaken til vår enorme suksess og hvorfor vi aldri ha latt oss knekke de siste 20 årene.
Dette gjør at det nærmest er tragisk å se hvordan våre politiske motstandere, som med sine skattefinansierte organisasjoner og forbund, ikke engang er i nærheten av å ha den samme slagkraften som Motstandsbevegelsen har. Selv ikke med millioner i statsstøtte, fri tilgang til media og hele systemets støtteapparat bak seg klarer de hverken å overgå Motstandsbevegelsen i aktivisme eller oppmerksomhet. De kommer aldri ha den lidenskapen og offerviljen som finnes blant våre aktivister. De vil aldri få utholdenheten og styrken man får av å stå i kamp mot systemet hver eneste dag.
Foruten det ekstremt høye aktivitetsnivået så er det spesielt hetsen fra løgnpressen som utmerker seg når man tar et tilbakeblikk på fjoråret. I sin nyttårstale nevnte Den nordiske motstandsbevegelsens leder, Simon Lindberg, blant annet at Motstandsbevegelsen i Sverige sannsynligvis har fått mer mediaoppmerksomhet under fjoråret alene enn hva organisasjonen har fått de siste 20 årene til sammen. Det er helt utrolig og er nok et bevis på at vi er en trussel mot systemet. Dette er dog ikke noe som er unikt for våre kamerater i øst, også i Finland og Norge har det blitt slått rekord i medieoppmerksomhet.
Enkelte vil kanskje hevde at hetsen fra media har vært negativ for organisasjonen. Jeg er derimot av den totalt motsatte oppfatningen. Som jeg skrev i min artikkel om løgnpressens forsøk på svartmale Motstandsbevegelsen, så befinner vi oss i dag i en helt unik situasjon der massemedia ikke lenger har kontroll over informasjonsflyten. Det finnes også en økende andel av befolkningen, som kanskje ikke i første omgang sympatiserer med Motstandsbevegelsen, men som likevel har lav eller ingen tillit til massemedia på grunn av deres uærlige dekning av den katastrofale masseinnvandringen. På grunn av teknologiske løsninger som finnes i dag er disse menneskene bare to tastetrykk unna informasjon som vil gjøre de i stand til å gjøre opp sin egen mening om Motstandsbevegelsen. Vårt eget media har i tillegg blitt så profesjonelt at vi er blitt en reel konkurrent til de etablerte mediehusene. Dette gjør dem livredde. Det er også årsaken til at hetsen har blitt både mer ekstrem og hyppig den siste tiden. Det vi rett og slett bevitner er gammelmedias siste desperate forsøk på å stanse det kommende og uunngåelige paradigmeskiftet som holder på å spre seg over hele den vestlige verden.
Det at organisasjonen er et fast innslag i nyhetsbildet og dermed forblir nyhetsrelevant er utrolig viktig. Et godt eksempel på dette var da Motstandsbevegelsen ble nevnt hver eneste dag i omtrent et halvt år i lokalmedia på Sørlandet på grunn av demonstrasjonen mot homolobbyen i Kristiansand den 29. juli. Til tross for hva massemedia spyr ut av løgner vil det gjøre at Den nordiske motstandsbevegelsen som merkenavn fortsette å vokse og at flere vil bli eksponert for vår tilstedeværelse. Markedsføring er en millionindustri og her ser vi faktisk hysteriske journalister gjøre jobben for oss. Takket være dem har Motstandsbevegelsen iløpet av året fått gratis reklame verd titalls millioner og endt opp med på bli et husholdningnavn.
Året som har gått har uten tvil vært en prøvelse. Forbudet av organisasjonen i Finland viser at systemet nå bruker alt i sin makt for å stoppe Den nordiske motstandsbevegelsen. Det er derfor viktigere enn noen gang før å ta ansvar. Jeg ønsker derfor å avslutte med en oppfordring til alle som leser dette: Om du ikke er organisert, bli medlem – om du allerede er engasjert i kampen, vær enda mer aktiv. Gjør ditt for at 2018 skal bli et enda bedre år enn 2017. Det finnes kun én vei – opp og frem!
Hill Seier!
